Er du rar, så er jeg det også! Der er mange bøker som taper seg når de blir gitt et moderne språk, syns språket kan bli flatt, så jeg leser også gjerne orginalteksten, Samtidig må jeg nok si det kan være en prøvelse når det blir -for meg- vanskelige dialekter og gammel språkdrakt. Tenker da bl.a. på "Fjerde nattevakt" av Falkberget.
Med flotte bøker er det helt greit å slite litt, for desto mer tilfreds blir jeg når teksten da begynner å "synge." Da vil jeg helst være alene, over tid, så jeg virkelig kan nyte flyten og historien.
Viser 1 svar.
Virkelig godt sagt - at teksten begynner å "synge" når man har jobbet seg inn i den. Og da er det en fryd å lese videre, absolutt!
Det er noe med at forfattere (i alle fall de gode) gjerne har jobbet intenst for å finne akkurat de riktige ordene og formuleringene, og da er det liksom dårlig gjort å erklære at dette holder ikke mål i dag, her må vi nok modernisere, gamle ørn!
Jeg synes for all del at det er mange av dagens forfattere som evner å skrive så bra at teksten "synger" - og nå sitter jeg og lurer på om det funker allegorisk å foreslå at vi like gjerne kunne oversette Edvard Hoems "Engelen din, Robinson" til bokmål, eller Ingvill Rishøis "La stå!" til nynorsk, som å oppdatere Johan Bojers "Den siste viking" til 2011-språkdrakt?....