Bokelskere.no

Sitter her og leser Vilhelm Krag's utvalgte dikt og prosa i boka "Stevnemøte". Her er et jeg har lyst til å dele med dere.

Til en ven

Du siger, at glemselen gror paa din vei;
men, græmmer det dig?
En yngling kan drømme og digte og sligt.
En mand har at gjøre sin manddoms pligt.
En mand skal pløie sin evnes jord,
saa det blomstrer og gror;-
uden takkens ord.

Men saadde du bare et frugtbart frø,
kan du rolig dø.
Hvad gjør det, om verden dit livsværk glemmer
engang, naar din grav barmhjertlig gjemmer.
Hva gjælder vel minde i skrift og i ord,
naar bare det gror
i dit plogjerns spor?

For en fantastisk samling dere har laget her! Jeg vil gjerne dele dette diktet av Mary Oliver.

In Blackwater Woods

Look, the trees are turning their own bodies into pillars

of light, are giving off the rich fragrance of cinnamon and fulfillment,

the long tapers of cattails are bursting and floating away over the blue shoulders

of the ponds, and every pond, no matter what its name is, is

nameless now. Every year everything I have ever learned

in my lifetime leads back to this: the fires and the black river of loss whose other side

is salvation, whose meaning none of us will ever know. To live in this world

you must be able to do three things: to love what is mortal; to hold it

against your bones knowing your own life depends on it; and, when the time comes to let it go, to let it go.