Den er interessant som et tilbakeblikk til den tidas "bokollektiver", da menneskene og småbarnsfamiliene i byene i Norge flyttet inn i boligblokkene som ble bygget i hopetall etter krigen. Mange kom flyttende fra tungvint og gammeldags liv "på landet", inn til byene og de nye leilighetene der alt var innredet lettvint og lettstelt etter den tidas forhold. Alt var idyll på utsiden og man holdt krampaktig på en pen fasade, men mange slet med sitt, - og slik er det vel mye fremdeles (selv om vi på mange måter har åpnet opp for/snakker mer om... alle tabuene i dag)...?
Jeg kjente meg godt igjen i boligblokklivet til Anne B. Ragde, og det er ei lettlest og grei bok å lese, med flere artige vinklinger. Ikke den beste hun har skrevet kanskje, men jeg syns likevel den var lesbar.
Viser 3 svar.
Jo, en bør vel ikke stole fullt og helt på hva andre sier og mener her inne. Har jo likt flere av bøkene til Anne B Ragde, og boken står på "skal lese" listen min. Ser at jeg rett som det er liker bøker som får mindre bra omtale her. Ut fra det du skriver tror jeg faktisk boken vil falle i smak. Takk, Norah
Hvis man bare fokusere på husarbeid (det var mye!) så blir denne boka ræva. Men hvis man ser på hvordan 1960 tallet var er det ei langt mer spennende bok.
Det har du sannelig rett i!
Husarbeidet ble fryktelig viktig for alle den gangen, for det var jo så lett å følge med på hva alle gjorde (og ikke gjorde nok av) i blokklivet. Man kategoriserte (og dømte) sine medboligblokkboere etter deres innsats i dugnadsarbeidet, rengjøringsarbeidet (ikke minst trappevaska som gikk på omgang blant beboerne!) og hvordan familien ble organisert (om fruene hadde jobb ute, eller var hjemmeværende og mer eller mindre flinke til å vaske, noe som var mest vanlig den gangen), mennene i familien var de som var (for det meste fraværende) ute på jobb, og barna lekte som regel fritt ute hele dagen. Å putte barna inn i barnehager var ikke helt "stuerent".
- Og sladderen gikk, den gangen (som nå?)...