Bokelskere.no

Nei, her tror jeg du føler helt feil, Alexander... Jeg oppfatter ikke Charlotte slik at hun tror forfattere generelt er mer interessante enn andre. Det er din "presumpsjon" som er feil. Tror jeg da.

Men en bok kan gjøre et slikt inntrykk at man føler forfatteren er en sjelefrende...eller det kan være at tankene er så annerledes og forfriskende at man lurer på hvordan mennesket bak teksten er.....eller kanskje forfatteren setter ord på ting man selv har opplevd, tenkt eller følt.

Presumpsjoner bor ikke mellom anførselstegn, og stilt overfor en tekst man føler virkelig sterkt for, vil nok et møte med forfatteren bak ofte være en effektiv måte å sprekke illusjonsballongen, rett og slett fordi gode forfattere skriver bøker som med letthet overskygger dem selv. Man skal ikke ha møtt mange halvfulle forfattere i baren for å innse det.

Folk er sjelden mer interessante i fylla enn hva vi er når vi ikke drikker, synes jeg. Siden jeg ikke vil dømmes generelt ut fra min halvfulle tilstand i baren, så dømmer jeg heller ingen andre ut fra det (prøver i det minste). Har ikke sagt at forfattere nødvendigvis er så spennende privat, men skulle gjerne vært barnebarnet til Astrid Lindgren, jeg også. Eller naboen til Tor Åge Bringsværd. Eller bodd i Lousiana i samme by som James Lee Burke, og da ville jeg vært mer fascinert av byen enn av mannen, tror jeg, og sett etter Dave og Clete på hvert hjørne. Ser at noen nevner Olav H Hauge her, absolutt, og Jan Erik Vold enda mer. Kanskje Arild Nyquist også. En annen Isaac, nemlig B. Singer og Dag Solstad er en mann jeg forventer har tanker som ikke er tenkt akkurat slik før, av noen andre. Kunne sikkert ha holdt på enda en stund . . .

Jeg klarer ikke bruke ord som "presumpsjoner" uten å bruke anførselstegn :) Det er likesom ikke i mitt norske ordforråd, så det føles rart å skrive det, og jeg blir usikker på om jeg vet helt sikkert hva det betyr. Men så bruker jeg min vanlige fremmedordmetode og tenker på det engelske "presumption", som jeg TROR jeg vet hva betyr... Ah, men vi har jo også "assumption" - I assume, I presume. Da Stanley møtte Livingstone, assumerte han at det var Livingstone (og det var det). Han presumerte det ikke. Eller presummere? Da høres det plutselig matematisk ut. Og asummere må bety at man ikke summerer....

Hehe, hvis du nå får lyst til å brøle "men dette er jo det reneste virvar!" - så har du helt rett. Welcome to my brain :)

Enhver må få lov til å gi uttrykk for den forvirringen som hersker i sitt eget hode, er det ikke så? :-)

Selv bruker jeg ofte denne utmerkede tjenesten, dersom jeg er i tvil om jeg forstår hva jeg selv (eller andre) skriver: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&