Jeg ble også dratt med inn i historien, men begeistringen uteble. Selv tidsånden tatt i betraktning, forble både miljøet og hovedpersonene uvirkelige for meg. Og Fanny var jo ikke sann! Et persilleblad når det gjaldt helse, en stygg andunge som utviklet seg til svane, et neglisjert og nesten usynlig tyende som plutselig ble hele familiens yndling, Askepott som helt uforskyldt danket ut stesøstrene sine og fortsatt beholdt den gamle uskyldigheten - nei, for meg hang ikke dette på greip.
Dette er faktisk det første jeg har lest av Jane Austen, og jeg kommer nok til å prøve meg på mer med tid og stunder. Historien er godt fortalt, språket er innimellom herlig spissfindig, og moralen er jo utvetydig: De som oppfører seg skikkelig, får sin belønning - de andre får sin velfortjente straff.
Viser 3 svar.
Enig, Marit. Fanny er et persilleblad. Og ikke minst så moralsk overlegen at hun er på grensen til kjedelig. Nei takke meg til Eliza Bennet!
Denne engasjerte ikke. Det ble faktisk en del skumlesning før jeg kunne legge den fra meg.