(Nå har jeg trykket på alle tre knappene her. "Varsle", "godt sagt" og "svar". Forhåpentlig ble den "varsle"-delen annullert. Ikke bra å sitte på et lese-forum og lese så dårlig at man trykker på feil knapp:) )
Til saken: Jeg har prøvd å spørre folk om Spielberg har hatt resien når de har fortalt at Spielberg er resisjør. Men de ser bare rart på meg, for jeg må jo vite at det heter "resji". Og hva kan man egentlig si til det?
Det er klart at språket utvikler seg. Men det er stor forskjell på utvikling og ukunnskap. Selv om mange tydeligvis er uenige.
Viser 4 svar.
Vi har fått fornorsket en del låne-ord, som sørvis/service, jus/juice. En fornorsking av det franske regi må da bli reski, og regissør blir reskissør. Grunner er at: "i og y de er så kry, de vil ingen j foran seg se..." ;)
Fornorsking kan skje på flere måter. En av dem er å oversette, slik islendingene gjør. En annen er den du foreslår: beholde uttalen og endre stavemåten. En tredje svært vanlig måte er å beholde stavemåten og uttale ordet på norsk. Fransk regi kan dermed uttales med g-lyd, som i nostalgi, magi, elegi, trilogi, ideologi, kirurgi, allergi, osv osv i det nesten uendelige.
Et alternativ til fornorskingen i dette tilfellet er at folk kan lære seg å lese, slik at vi slipper å høre "sør" uttalt som "sjør".
Til den siste "skolemester-regelen" din er det vel bare å innse at den etter hvert er nokså utdatert. Sjikane, sjikt, sjimpanse, sjiraff, sjirting, sjingel, sjy er helt korrekt norsk rettskriving. Så hvorfor ikke resji?
Det er "greit nok" at vi fornorsker, men jeg kjøper ikke at personen som har resien for en film er resisjør.
Eller at en føtt blir til føtter når det er flere av dem.