Synest eg kan ane ut av både ditt svar, og av fleire andre at: kioskbøker/kiosklitteratur, dameromanar og bestselgarromanar er bøker med eit snev av "billig" litteratur??
Viser 4 svar.
Hiver meg på.. Ja, kiosklitteratur er billig, den skrives ofte raskt, selges i hyppige intervaller (serie) og er gjerne billige, både i produksjon og språk. Det siste kommer naturligvis an på forfatteren, men jeg er uenig i at disse ikke skal regnes som forfattere... Det provoserer meg at freksempel Frid Ingulstad ikke får LOV til å bli medlem av forfatterforeningen... Hun har nemlig aldri skrevet ei bok, i følge dem.. Men hun er ram til å få dyslektikere og andre som ikke vanligvis leser i gang med nettopp det. De har sin egen verdi.
Bestselgerne er noe jeg unngår litt, men det er hovedsakelig fordi jeg avskyr at noen på død og liv skal avsløre for mye av innholdet. Jeg vil ha bøkene upåvirket av andres meninger! Er det de store opplagene og det at forfatterne håver inn som gjør at folk mener de er "billige"? Beklager, men den forstår jeg ikke helt.
Ja, for mange av dem er skrevet med tanke på å appellere til flest mulig og selge best mulig, og poenget er handlingen og ikke språket. Å kritisere/mislike disse bøkene kan bli oppfattet som snobbete.
Tja, nå har det seg at når vanlige bøker har solgt først i innbundet, siden i pocket - så ender mange som pocket i kiosk / store matvarekjeder. Derfor kan man i dag ikke si at all kiosklitteratur er smusslitteratur.
Når jeg sier "kiosklitteratur" mener jeg en genre, og da har det egentlig ikke så mye med hvor den selges å gjøre. Narvesen på Oslo S har jo f.eks. et ganske bredt utvalg av alle slags bøker, så vidt jeg har sett.
Sist sett
