Det begynte å bli kjedelig med Charlotte Isabel Hansen, men jeg klarte å karre meg gjennom den. Med Pixley Mapogo toppe det seg med intetsigende, uinteressant og rett og slett irriterende språk, innhold og dialoger. Den ga meg ingenting, og jeg måtte faktisk bare legge den fra meg. Sorry, Jarle.
Viser 4 svar.
Jøsses. Hver sin smak. Jeg synes denne var helt fantastisk og endte opp med å skrive en særemneoppgave rundt den det siste året på videregående fordi jeg synes den var så annerledes og interessant. Det faktum at handlingen foregår over et tidsrom på seks timer - i en ROMAN - fascinerte meg noe helt enormt. Jeg elsket alle tilbakeblikkene og digresjonene.
Tøft. Den særemneoppgaven skulle jeg gjerne ha lest.
Takk =) Den særemneoppgaven skulle jeg gjerne ha skrevet... Gikk opp som privatist i norsk og tok den i plenum.
Sist sett
