Bokelskere.no

Jeg valgte bevisst å ikke lese Rufsetufsas lange anmeldelse av boka før jeg gikk løs på den selv, av frykt for at for mye av innholdet ville bli avslørt. Det var nok å konstatere at terningkastet var solid. Nå ser jeg at jeg kunne spart meg forsiktigheten

Jeg ble gledelig overrasket da jeg fikk boka i handa og fant ut at handlingen foregår i England/Wales, og ikke i USA, slik jeg trodde.

Blacklands er så annerledes enn krimbøker flest at det på min profil blir plassert som en spenningsbok. Vi blir kjent med tankeverdenen til en del forskjellige mennesker. Den eneste som framstår som særlig sympatisk er vår 12-årige hovedperson Steven. De øvrige er snarere en lang rekke med usedvanlig begredelige skikkelser. Selv om det er en grå verden som beskrives, har imidlertid språket til Bauer en energi og en slags humor, som gjør at det ikke blir noen depressiv leseopplevelse.

De første 200 sidene er velskrevet, men ikke slik at man blir jagd fra side til side. De siste 100 sidene blir dette veldig annerledes, og i stadig akselererende grad. Mot slutten kjente jeg faktisk en fysisk spenning i kroppen, noe som ellers er forbeholdt spurtoppgjør i viktige idrettsarrangementer.

Det er vanskelig å tenkes seg at noen skulle mene noe annet enn at dette er en usedvanlig velskrevet bok. Selv noe så vanskelig som avslutningen av en fortelling med høyt spenningsnivå kommer Belinda Bauer helskinnet unna. I dette forfatterskapet kan det bli mye å glede seg til.

Selv om jeg skriver lange anmeldelser så røper jeg aldri hva som skjer i en bok. I hvert fall ikke noe konkret. Vil jo ikke ødelegge gleden for andre som vil lese samme bøker som jeg:)