Bokelskere.no

Berørt er en innsiktsfull, velskrevet bok og personlig bok. Mette Grøholdt lar oss få del i hennes tid som alvorlig syk, hennes erfaringer og kloke refleksjoner. Hun gir oss innsikt i kreftsykdommen og behandlingene, i hennes plager, smerter og psykiske reaksjoner. Ærlig og direkte, og aldri sentimentalt.

En ting som slår meg, er ensomheten i det å ha en alvorlig sykdom. Mette Grøholdt er tydelig en sterk kvinne med et godt og lojalt sosialt nettverk. Selv om erfaringene med helsetjenestene varierer, får jeg inntrykk av at hun i hovedsak får god behandling. Likevel leser jeg, dels åpent, dels mellom linjene, hvor alene hun kan føle seg i sin kamp. Hun skriver blant annet: ”Bare jeg kan høre tinnitusens evige sus. (…) Bare jeg kan kjenne tarmene vri seg.(…) Bare jeg kan skimte døden bak døren som står på gløtt.”

Grøholdt beskriver hudløsheten, hvor var man blir i en slik situasjon. Tilsynelatende små utsagn eller berøringer kan ha uendelig betydning. Mine egne erfaringer som sykepleier, pårørende og pasient underbygger dette. Grøholdt beskriver noen nydelige møter med sykepleiere. Et sted forteller hun at hun har gått seg bort i gigantsykehuset og spør om veien: ”Sykepleieren så varmt på meg ”Bli med meg, så skal jeg vise deg veien.” Kjære deg, sykepleier, om du leser dette, vit at din måte å opptre på betydde enormt for meg den dagen. Plutselig kjente jeg meg overrislet av den varmen jeg ventet å finne på innsiden av Radiumhospitalet.” Jeg vil si – helsepersonell, les og lær!

Utover i boken lar Grøholdt Døden komme til orde i korte avsnitt. Døden betrakter henne og reflekterer over forholdet mellom dem, og hvordan det utvikler seg etter som sykdommen utvikler seg. Jeg likte disse avsnittene spesielt godt, og de kan gjerne leses for seg. De handler om å erkjenne livets begrensing, om døden som vi alle skal møte. Det er den tiden vi får til rådighet som er så ulikt fordelt.

Grøholdt innfører et nytt begrep – overlevere, dvs. folk som ikke lenger er syke, men heller ikke helt friske. Folk som lever med vedvarende ettervirkninger av sykdom, ”stumme plager”. Om dette temaet vant Grøholdt en kronikkonkurranse i Aftenposten.

Berørt er, tross det alvorlige teamet, en vakker bok. Den gir innsikt og forståelse. En bok jeg trygt anbefaler alle – ikke bare syke, overlevere, pårørende og helsepersonell.

Jeg ble nysgjerrig på kronikken du nevner, Lillevi, så jeg gikk til Aftenposten.no - og her er førstepris-kronikken fra 2010 De stumme plagede. Velskrevet og viktig - jeg har nok hørt før om at tidligere akutt-syke lett havner i en "glemt pasientgruppe" når de skal leve videre med helseskader som skyldes nødvendig behandling mot livstruende sykdom. Men jeg har inntrykk av at historiene om disse senskadene som regel formidles "privat" blant slekt, venner og bekjente av de tidligere akutt-syke. Jeg selv har hørt om slike senskader som følge av brystkreft-behandling, ved at det må fjernes så mye av lymfekjertler (og annet vev?) i armen at den aldri får tilbake full førlighet eller blir smertefri, og at man bl.a. ikke vil kunne løfte/bære sånt som handleposer, barn(ebarn), skulderveske,.... Jeg ser at Mette Grøholdt har fått sine helseskader etter å ha blitt behandlet for livmorkreft. Kan det være at kvinners senskader vies særlig lite oppmerksomhet? Uansett ser dette ut til å være en bok som fortjener mye oppmerksomhet - ikke minst fra helsemyndighetene og helsepolitikerne som legger føringer for hvordan helsebudsjettene skal brukes?

Anmeldelsen din, Lillevi, berørte meg.

Takk skal du ha, Gretemor!
Jeg håper Berørt får den oppmerksomheten og leserskaren den fortjener.

Denne kommer jeg til å lese. Når man er syk så er man mer utsatt følelsesmessig. Det skal så lite (av og til bare en håndbevegelse/nonverbal) til før man "snubler i egne bein" eller får tilbakemeldinger som styrker selvfølelsen. Man prøver å være objektiv, for ingen kjenner den annens smerte før den blir beskrevet i metaforer.