Terningkastet mitt er garantert noe ukritisk da jeg holder denne boken høyt av personlige årsaker; Bestefar seilte i konvoi under krigen og denne boken hjalp meg til å se en del av hans historie han sjelden snakket om. Husker altså ikke om boken er velskrevet eller ei.
En viktig del av norsk krigshistorie skildres slik at en kjenner det forjævlige ved noens skjebner/opplevelser langt inni ryggmargen.
Viser 1 svar.
Det er andre gang jeg leser denne boken. Boken er en roman, men er basert på mange samtaler med fok som seilte i konvoiene. Når man leser den kan man formelig føle den angsten disse mennene kjente. Jeg kan bare beundre disse folkene som ofret sin helse og psyke for å seile på verdenshavene for å frakte forsyninger til de allierte. Men utakk er verdens lønn og etter krigen fikk flere store problemer med å takle ting de opplevde under krigen. Det sto da ingen klar til å hjelpe dem og de måtte også kjempe for å få krigspensjon. Etter krigen endret våre myndigheter memelig lovparagrafene slik at det nesten ble umulig for menn fra konvoiene å få denne godtgjørelsen. Men under krigen ble de samme sjøfolkene lovet gull og grønne skoger bare krigen ble vunnet.