Bokelskere.no

Nærmer meg slutten på boken...han finner vel mer kjærlighet og lidenskap i lesingen; det er jo fortreffelig skildret. Også intens skildring av det som skjer i et forhold når det mister den første "besettelsen" og man begynner å irritere seg...synes dette nesten er den beste romanen jeg har lest av Kjærstad...interessant at han henvender seg direkte til leseren også. (Og så tror jeg han har lest Knausgård)

Han har nok lest Knausgård, Randi. Det er vel alle nærmest forpliktet til. Men jeg opplever at disse to samtidsforfatterne står langt fra hverandre litterært. Kjærstad dyrker fiksjonen og hevder direkte og indirekte i flere av bøkene sine at fiksjonen avslører tilværelsen bedre enn noen annen litterær form. Hvis du husker så gikk han også til torgs mot den hyllesten Knausgård fikk av et samlet kritikerkorps etter Min kamp 1. Mener å huske at han kalte dem ukritiske tilbedere og at dette skapte en del debatt også her inne.

Unnskyld at jeg spør...
Er virkelig ALLE forpliktet til å lese Knausgård???
Da har jeg ikke gjort min plikt - og jeg har IKKE tenkt å gjøre det!
For det første er vel ikke de ulike bok-anmeldelsene bare vas? Det ligger vel ofte noe i dem - spesielt når de kommer fra mange ulike hold.(Joda, jeg vet mange gav positiv omtale).
Og NETTOP derfor, vi har ulik smak som lesere. Det er vel egentlig greit?

Det var på ingen måte min mening å antyde at alle bør lese Knausgård, Mari. Dersom du søker i tidligere diskusjoner om Min kamp her inne vil du finne at jeg nettopp i "kampens" hete ikke ønsket å lese bøkene hans. Nettopp fordi "alle burde lese ham". Og da jeg spurte hvorfor jeg burde lese ham, syntes jeg ikke at jeg fikk noen tilfredstillende svar. Min setning over bør derfor oppfattes som ironi, og absolutt ikke bokstavelig slik den står.

Og selvsagt har vi ulik smak når det gjelder litteratur. Ellers ville vi ikke hatt noen diskusjoner her inne. :)

(Har vært bortreist uten pc.)
Dette var godt å høre... Jeg har ikke lest dine innlegg om Min kamp.
Jeg er også veldig klar på at de som liker Knausgård sine bøker - og andre bøker jeg ikke bryr meg om - må få lov til det. Hurra for ulik smak.
Ironi ,ja... DEN er ikke lett bestandig.

Det sies at de gamle romere signaliserte med hånden i været når de skulle være ironiske. Dette forteller noe om hvor vanskelig det kan være å oppdage ironi. Og enda vanskeligere er det i skriftlig kommunikasjon, selv om smileansikter og flittig bruk av anførselstegn kan være med på å understreke riktig betydning. Nå er ikke dette så farlig i dag som i romertiden. Den gangen kunne en misforståelse under et bacchanal få dødelig utfall. :)

Ja, du sier noe...
Jeg er veldig fasinert av kommunikasjon med tanke på at bare knapt 20% av vår kommunikasjon er verbal. Resten er "alt mulig annet rart", som gjør at vi tolker og TROR. Det blir da et spørsmål om å gi tilbakemelding slik at avsender har mulighet til å skjønne hva mottaker EGENTLIG har hørt/forstått.

Ja, uff at jeg kunne glemme det...men interessant med denne litteraturbesettelsen i romanen. Jeg var nokså kritisk avventende i starten av boken, men jeg synes den utviklet seg i en meget positiv retning.

For meg ble dette en god opplevelse på flere plan, slik god litteratur skal røre ved både følelser og intellekt. Kjenner meg godt igjen i litteraturbesettelsen og behovet for å komme seg vekk til et sted der naturen råder og kulturen er tilnærmet ikke-eksisterende.

Akkurat..det sterkeste her er stemningen jeg fornemmer, og den finner en streng i meg som blir til en samklang, nærmest en harmoisk akkord for å si det litt på det "sjelige" nivået...hmmm...