En voksen sønn sitter i et rom der hans døde far ligger. Sønnen tenker på sin barndom og sitt eget liv i forhold til faren sin og til sine egne sønner.Faren var en arbeidsmann fra Odda, med jobb på smelteverket, båt og fiske som hobby. Sønne (jeg-personen i boka)lengtet etter anerkjennelse og nærhet fra faren, men opplevde svært sjelden å få det. Dewt sterkeste bilde på det skjøre forholdet mellom de to er skildringen av båtturen på fjorden, da de kjører den nye båten fra båtbyggeriet og hjem til Odda, og senere er båten og naustet og fisket det eneste som han og faren har felles. Det er innestengte følelser og uutalte kjærlighetsærklæringer som nager og sliter sønnen - kanskje faren - gjennom hele livet. Enda en av høsten far-sønn-bøker. Alt blir liksom feil, uansett hva hovedpersonen i denne romaen gjør og ikke gjør. Viser ikke følelser overfor faren, viser veldig mye følelser overfor sine egne barn,fordi han ikke vil at de skal oppleve han som en slik far han selv hadde. Men det blir bare så feil. "det sku'vær så godt, så gik det faktisk skidt" lyder det i en dansk vise. Seljestad skriver suggererende og med stadige gjentagelser av det samme, bare på uendelig mange ulike måter. Jeg synes den var sørgelig, men god!
Sist sett
