Bokelskere.no

Eli og historien hennes henger ikke på greip for meg, og jeg har begynt å bli litt mer skeptisk til denne nye genren, hvis det går an å kalle det det.

De fleste forfattere bruker seg selv i bøkene sine, men Knausgård, Grimsrud og mange andre tar dette helt ut, og jeg kan ikke fri meg for å tenke at det både er manipulerende og spekulativt.

Vi lesere vet ikke hva som er fiksjon og hva som ikke er det, og mange tror gjerne at alt er sant.

Mener å ha lest et sted at Mental Helse ville bruke boken i sitt arbeid. Det sier noe om vilken innflytelse slike bøker kan ha. I beste fall betenkelig.

Er det så betenkelig hvis Mental Helse vil bruke denne som en av flere inspirasjonskilder i sitt arbeid? Hvis den kan gi helsearbeidere bedre forståelse for hvordan pasientene opplever sin tilstand, er vel ikke det noen ulempe? Ikke mange mentalpasienter er i stand til å formidle sin tilstand på en slik måte.

Jeg klarer nok ikke å si meg enig i at det ikke har noe å si om boka reelt sett er en selvbiografi eller roman. Det er feks en del gjentagelser rundt innleggelser og utskrivninger som er helt ok i en selvbiografi, men som tilfører leseren mindre i en roman. Når Grimsrud nekter å svare, bidrar dette selvsagt til å holde spenningen oppe.

Skeptisk til genren? Vi får vel finne oss i at det har oppstått en reality-genre i den skjønnlitterære litteraturen. Positivt er at forfatterne kan kaste lys over nye perspektiver bedre enn forfattere som forsøker å forestille seg. Den største ulempen er for meg at folk som ikke ønsker det, risikerer å få brettet ut livet sitt.

Mine betenkeligheter i forbindelse med Mental Helse, dreier seg om at "helsevesenet" har en tendens til å sammenligne, generalisere. Jeg er ikke så sikker på at det tjener andre klienter/pasienter.

Jeg klarer nok ikke å si meg enig i at det ikke har noe å si om boka reelt sett er en selvbiografi eller roman.

Denne kommentaren forstår jeg ikke helt hvor du henter fra.

Ja, det har oppstått en ny genre, og reality-genre er en god beskrivelse. Heldigvis går det an å unngå disse fenomenene både i bokform og på TV.

Hei gretemor! Siden du har brakt inn Mental Helse; så er er til opplysning Mental Helse en interesseorganisasjon for brukere av de såkalte Psykiske tjenester i kommuner og på fylkesplan. Selv har jeg ikke lest "En fri dåre", men jeg kan veldig lett forstå hvorfor MH vil bruke boka. Like mye som "I dag våknet jeg som en løve". Romaner har i alle år brukt virkeligheten /the reality. Om noen kutter ut denne fiksjonsmerkelappen, vil det aldri være bare virkelighet. Det vil være et menneskes gjengivelse av den. Dermed oppstår det ingen helt ny situasjon. Og derfor kan også MH bruke boken, like mye om den hadde vært en roman. Ja, det betyr virkelig ingenting om det er en selvbiografi eller en roman - ikke annet enn i den forstand at leseren inntar en annen holdning til forfatternavnet, og forfatteren til sitt stoff selvsagt. Men virkeligheten vil jo begge skildre, både romanforfatter som selvbiografist!

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du blander deg inn her. Er det for å opplyse meg om hva Mental Helse er?

Å delta i en debatt på Bokelskere er da vel ikke å blande seg inn? Det er da vel det vi er her for?

Hei gretemor! Tenkte først at jeg ikke skulle svare på kommentaren din, dessuten kom jo Ellen E. Maartol ilende til med et forsvar (takk for den Ellen!). Men det er noe med at jeg nå engang har tenkt at jeg skulle delta i bokelskernes meningsutvekslinger: dessuten er jeg engang medlem i Mental Helse. Jeg har også noen tanker om hvorfor det aktuelle skillet mellom selvbiografier/romaner som jeg ville lufte ...

Din reaksjon finner jeg merkelig gretemor. Kan det skyldes at du har gått vel langt i argumentasjonen din for å diskreditere "En dåre fri"? Vi vil ikke kunne reise noen som helst folkebevegelse her i bokelskere, annet enn når det kommer til stykket å forsvare "boken", som et generelt begrep. Men jeg forvarer altså som du skjønner årsaken til at Mental Helse vil benytte seg av "En dåre fri".

Litteratur kan virke veldig befriende for folk som har, eller har hatt en fase der de ville beskrive seg som syke. Om det er omgivelsene eller ens egen vurdering, som aksepterer sykdomsbetegnelsen.

Om du som leser ikke klarer å akseptere fortellerstilen til Grimsrud, er derimot din egen frie tolkning. Men du kommer aldri til å kunne skape presedens til å kunne si at Grimsrud må være en bløffmaker! Du kan rent personlig føle det sånn (av mange forskjellige årsaker), og jeg leser gjerne hva du har å si.

Men reaksjonen din ovenfor mitt innspill gir meg en følelse av at du gir din egen mening en alt for stor betydning. Det er riktignok en felle vi alle kan - og skal gå i. Men det betyr ikke at vi skal glemme at vi i iveren etter å fremføre våre leserstandpunkter, kan tråkke på andres rett til å fremføre meninger.

Jeg tror du gjør klokt i å lese boken først, og deretter kan det bli interessant å lese din oppfatning av boken, og om hvorvidt du fortsatt synes den er aktuell som en nyttig bok for "mental helse"

Jeg har lest boken og synes den er knakende god, og støtter at den er interessant også for Mental helse, som en nær og intens beskrivelse av hvordan mentale tilstander kan oppleves fra innsiden. Dessuten mener jeg Rune Arenfeldt Berg argumenterer greit og saklig, og har lov å diskutere fenomener som hvordan ulike romaner kan brukes og ikke, og av hvem, også sjøl om han ikke har lest akkurat denne. Men jeg antar han har fått lyst til å lese boka nå :-)

Hei Rune! Vet du hva, jeg orker ikke la meg provosere eller bruke mer energi på å forsvare og begrunne mine tanker, erfaringer og følelser. Jeg har all mulig respekt for deg og den jobben Mental Helse gjør.

Allikevel tillater jeg meg å sette spørsmålstegn ved verdien av denne typen litteratur.

Enig med deg. Det er kipt å henvise til "biografier" for at mennesker under behandling skal forstå seg selv bedre!

Det står da enhver fritt å "blande seg inn i"!!! en debatt her på Bokelskere! Og hensikten er vel da å gi sitt bidrag til debatten.

Det er selvfølgelig helt greit å diskutere bøker på bokelskere, det er jo det denne siden primært er opprettet for. Men jeg misliker sterkt at man "blander seg inn i" og "kritiserer" andres innlegg. Det som er så inspirerende med denne siden er å lese andres oppfatninger om bøker. Ofte ser vi at meningen om en bok er høyst forskjellig. For meg har dette resultert i at jeg har tatt fram boken en gang til, kanskje lest den på nytt for å se om jeg har oversett, eller ikke lagt tilstrekkelig vekt på, deler av innholdet i boken.

Det vi nå ser i denne tråden er kritikkverdig.

Personlig legger jeg vekt på noen viktige prinsipper i all form for debatt:

1. Saklighet
2. Kunnskap og/el erfaring om temaet som diskuteres
3. Ikke gå i forsvar
4. Lytte
5. Konkludere på et så realistisk grunnlag som mulig, og utfra egen overbevisning

Det er ikke meningen at en meningsytrer skal måtte "forsvare" egne synspunkter. Og som et minstekrav burde de som uttaler seg om en bok, ha lest den.

Det er egentlig 2 temaer som diskuteres her:

1. Boken " en dåre fri"
2. Diskusjon om hvorvidt skjønnlitterære bøker har sin berettigelse som " faglitteratur"

Kanskje burde med fordel disse temaene diskuteres hver for seg slik at man kan oppnå saklige debatter på et mer realistisk grunnlag. Diskusjonen i dennne tråden er ihvertfall på " ville veier" og svært uverdig.

Jeg er ikke så sikker på om jeg er enig i at de to temaene behøver å skilles: boken og om skjønnlitteratur har sin berettelse som faglitteratur. Fordi: skjønnlitteratur kan beskrive "noe" som faglitteratur ikke i samme grad kan "fange" eller sagt på en annen måte: få en til å forstå sammenhenger som en ikke like lett får fatt i gjennom faglitteratur.

I forbindelse med diskusjonen om denne boken, startet jeg diskusjonstråden: " skjønnlitterære bøker som et nyttig supplement til faglitteratur". Den fikk stor oppslutning og resulterte i mange og flotte bidrag til debatten. Den bør du lete opp. En svært interessant og lærerik diskusjonstråd. ( ligger under "litt av hvert" og du må se tilbake til 27/10 d.å.).

Den om selvbiografi vs roman var en tilbakemelding til Ann-Kristin - burde vært plassert direkte under hennes innlegg, selvfølgelig.