Bokelskere.no

Denne boka var noe annet enn jeg hadde tenkt. Jeg kom litt ”baklengs” til den, som en slags forløper til ”Mordets praksis av Kerstin Ekman.

Ofte liker jeg bøker med et nøkternt språk, da det som beskrives ikke alltid er så hyggelig - henfallen til krim-sjangeren, som jeg er. Men i denne boka er det en betydelig intensitet i språket, og jeg liker det også, det er det som gjør boka til den klassikeren den er.

Hele boka er en monolog, i den forstand at det er doktorens dagboknotater, hvor han snakker til seg selv. Filosoferer, er muligens den beste beskrivelsen. Om ikke alle doktorens tanker er like rene og vakre, finnes det potensielle sitater på nesten hver eneste side, og det er det ikke mange bøker som kan matche.

Da jeg registrerte denne boka dukket det opp en del anbefalinger av beslektede bøker. Dette er et litterært landskap som stort sett er ukjent for meg, men som virker interessant. Spennende – og jeg ser fram til å utforske det videre.

Helt enig i det du skriver om at f orfatteren filosoferer. Og det er akkurat det jeg liker ved den, fordi det får meg selv til å tenke. Dessuten er den veldig poetisk og ganske "skremmende".