Er det mange feil, blir jeg sur og synes forlaget har slurvet. Men en gang i en tidlig Karin Fossum-roman skiftet plutselig morderen fornavn en gang på slutten. Da ble jeg veldig opptatt av om hun hadde byttet navn på han etter at boka var ferdigskrevet og hadde glemt å rette et sted. Men det ble litt interessant, ikke til ergrelse.
Noe som ergrer meg, er når forfatteren ikke har giddet å språkvaske dialekter eller svensk når noen i boka snakker det.
Viser 5 svar.
Hmm, de to siste linjene dine interesserer meg, skal vi ta en runde på dialektbruk i bøker også? For eksempel en handling som foregår i Oslo, og forfatteren vil legge til en koloritt ved å tillegge folk forskjellige måter å snakke på - en person fra vestkanten (etter en litt gammledags oppfatning) ville aldri si "Erru gæern!", men det kunne godt en person fra Groruddalen si.
Hvor går grensa mellom språkvask og koloritt?
Derimot ergrer det meg når forfatteren flotter seg med en person som kan henvise til et ordspråk på fransk og oversette det for en annen person i boka bare for å få gleden over sin belesthet..
Forrsten, husker du hvilken bok av Karin Fossum det var? Jeg holder på å lese bøkene hennes nå for å få med meg "alle detaljer", jeg føler jeg kjenner historiene jeg har sett på tv, men det var bøkenes magi, da..
Jeg tror det var "Evas øye", har den ikke her nå, så jeg får ikke sjekket.
Hva betyr språkvaske? Ble litt nysgjerrig :)
Å lese korrektur, fjerne språkfeil. Det kan også dreie seg om å finne en bedre språkføring, f.eks. ved klarere setningsoppbygging. :)
Aha, tusen takk :)
Sist sett
