Bokelskere.no

Hva... tenker man å oppnå med å boikotte bøker av menn, og... hvilket syn legger man i så fall til grunn for forholdet mellom forfatter og leser... og når du snakker om salt i maten, akkurat hvilke holdninger fra forfatterens side mener du at dine penger gir deg rett til å forvente? (Altså penger spesifikt, ikke allmenn folkeskikk, som blir et litt annet spørsmål.)

Men kanskje det aller vikigste: Hva slags litteratur ser man for seg at man får hvis man klarer å oppdra forfatterene til å vise noen spesiell takknemlighet mot sine lesere?

(se evt også min egen bloggpost om samme spørsmål)

Jeg har ikke planlagt å delta i noen slik boikott, men jeg må si at noen av uttalelsene fra de mannlige forfatterne som er sitert i Klassekampen var ganske drøye. Men det er selvsagt ingen grunn til å inkludere alle mannlige forfattere i dette, selv om det ble foreslått i et leserinnlegg. Jeg synes uansett det er ganske merkelig av en forfatter å ville kvitte seg med noen av leserne sine...

At forfattere skal vise takknemlighet til leserne sine i form av å gjøre som leserne vil (tilpasse seg) er jo veldig betenkelig, men de bør jo være glad for at de har lesere i alle fall, og det tror jeg virkelig de fleste forfattere er.

Vel, ja, jeg har ikke ikke lest Klassekampen eller uttalelsene, men jeg ville sikkert vært enige i at noen av dem er drøye. Sveipende gruppebeskrivelser, nedsettende argumenter - ikke min greie noen av delene. Og det er vel hovedtråden i... tråden... og resten blir kanskje en kjepphest for meg, det med takknemlighet.

Men, nei, jeg ser ikke automatisk at forfattere bør være glad for å ha lesere. I hvert fall ikke mange lesere, eller et bredest mulig utvalg av lesere. Jeg ser det ikke som merkelig hvis man foretrekker noen slags lesere fremfor andre (selv om akkurat kriterier som kjønn, alder, sosioøkonomisk status, virker temmelig irrelevante, så langt er jeg med). All ære til forfattere som ønsker å rekke ut hånda til leserne sine, men det er ikke den eneste måten å være forfatter på, ikke en gang den eneste måten å være forfatter som skriver noe lesverdig på.

Poenget mitt var at dersom alle kvinner hadde en kjøpestopp en periode, hvor merkbart det ville være! Da hadde man sett hvor mye kvinner kjøper og leser bøker. Hvem tjener på salget? Oppdra forfattere synes jeg var noe merkelig sagt. Jeg kommer ikke til komme med pekefingeren. Det er etterspørselen som rår. Leser forsåvidt ikke bøker med vold, unntatt krim - der liker jeg mer etterforskning og veien fram til drapsmannen/kvinnen blir tatt.

Oppdra var kanskje feil ord. Mente - påvirke, tror jeg. Hva slags forfattere får vi hvis vi påvirker dem til å mene at de skylder leseren noen takknemlighet. Påvirker - med lommeboka - forresten, når du sier kjøpestopp, mener du det samme som når jeg sier boikott, eller er det noen nyanseforskjeller?

Men altså: Eventuelle krav til forfatteren bør ikke springe ut fra lommeboka, synes jeg.

Det var mer en hypertese - hvis om atte - hva skjer! Forfattere flest skriver blir påvirket direkte eller indirekte av samfunnet rundt oss, som igjen påvirker oss lesere. Leste en plass at menn liker å lese litteratur med en del vold i - for å få utslipp en del "steam". Om det stemmer eller ei vet jeg ikke. Action har aldri vært min greie. Det hadde vært greit med litt diskusjoner vedrørende volden som er tidligere blitt nevnt, i litteraturen. Selv har jeg ikke TV for tiden så der er jeg helt utenfor der. Radio har jeg men når jeg skrur på den er nesten alltid noe uinteressant eller kommer på slutten av noe av interesse. Boikott er da veldig bombastisk, heller ikke trakte etter (ved noen unntak, men har ikke noe god litteratur å gjøre).