Bokelskere.no

"Hvorfor skal vi kreve at de er kritiske i tillegg?" sier Ragde til Klassekampen etter å ha prisgitt "genuine" og blide damer på litteraturarrangement.

Jeg synes det ligger en nedlatenhet i det Ragde sier. Jeg synes det føyer seg inn i en norsk offentlighet der det er et ideal å undervurdere folk og ikke kreve noe av oss. "Dette er genuine damer sier hun." Er det genuint damete å være ukritisk? De fleste vil vel være genuine, så er dette idealet vi har å strekke oss etter?

Åreskjold tar de lesende damer på alvor og ber de om å dele kunnskapen sin, ta seg selv på alvor, stole på sin vurderingsevne og synge ut.

Norsk offentlighet er full av selvsikre unge (og gamle) menn med mye på hjertet og tildels navlebeskuende perspektiver. (Voldsromantikken har jeg dog ikke bitt meg særlig merke i). De skulle hatt noen å bryne seg på og damer med livserfaring er blant de som burde gitt de nye innsikter.

Damene er i flertall blant de lesende, men jeg synes likevel den stereotypie uthengingen av en bestemt gruppe er litt bom. Å verdsette kunnskap, være kritiske (eller kanskje mindre negativt ladet: analytiske) og å tørre å møte motstand er egenskaper som trengs på mange samfunns- og kulturarenaer. Og der er vi unge, gamle, kvinner, menn, minoriteter og majoriteter.

Nettopp! Jeg reagerte også på den kommentaren om at man liksom ikke kan kreve noe mer. Det høres ut som om damene ikke kan bidra med noe mer, at det er bortenfor deres evner å komme med kritiske synspunkter. Generelt sett: ikke å stille krav er å nedvurdere.

Jeg veit nok hvilken stereotyp det er snakk om, men å få det til å høres ut som om alle lesende "kjerringer" er av denne typen er vel litt i meste laget. Om ikke jeg tar feil, er det vel disse som bl.a. sitter i hageselskaper og hviner om hvor "fiiiiin" den siste boka til Samartin var? Kremt.

Det er noen som har gjort seg bemerket!

Det er ofte jeg synes Åreskjold har noen poenger, men her synes jeg hun bomma.

Åreskjold tar de lesende damer på alvor og ber de om å dele kunnskapen sin, ta seg selv på alvor, stole på sin vurderingsevne og synge ut.

Jeg tror egentlig mange av de lesende damene deler av kunnskapen sin og synger ut, men kanskje ikke akkurat på bokopplesing og intervju med en av favorittforfatterne? Personlig hadde ikke jeg giddet møte opp og høre på en forfatter jeg mislikte, men det gjør kanskje Åreskjold? I dag sto det et leserinnlegg i Klassekampen der vedkommende proklamerer at heretter er det slutt på å lese unge mannlige forfattere for henne. Hvis de ikke vil ha henne kan de ha det så godt... Det er vel også å gå litt langt. Det er jo ikke alle de unge mannlige forfatterne som har uttalt seg negativt om "kulturkjerringene".

Jeg må si at dette er en veldig merkelig diskusjon, men så er jeg mest aktiv som leser, og ikke som tilskuer på "bokbad" og lignende. Kanskje jeg må begynne med det for å finne ut hva som foregår på disse tilstelningene?

Handler ikke så mye om å like eller mislike tror jeg, men mer om å delta i et offentlig ordskifte om litteratur. Det er jo også mulig å sette stor pris på Knausgårds prosjekt samtidig som man stiller kritiske spørsmål og problematiserer. En kan elske Nygårdshaug, men likevel spørre han om voldsromantikken eller hans framstilling av kvinner. Det går ann å lese Langeland med stor glede, men stille spørsmål ved tidskoloritten hans osv osv. Dette er bare noen eksempler.

Jeg tror også som deg at alle kan tenke selv og gjerne "synger ut" (var forøvrig min tolkning av Åreskjolds budskap og ikke et sitat) der ikke så mange lytter, og synes derfor oppfordringer om å dele med seg også i offentlighet er god. Ikke alle av oss vil eller gjør det, og alle må eller skal selvsagt heller ikke det, men det hadde vært bra med et mer representativt utvalg av befolkningen som litteraturdebattanter, rikssynsere, kronikkforfattere, radiostemmer, TV- fjes, grensesprengende komikere, politikere som tør opptre utenfor boksen osv osv.

Og det er flere enn bare de middelaldrende damene som er underrepresentert, men denne gangen var det de som ble bedt om å ta i et tak.

Tja, jeg skjønner ikke helt hva hun etterlyser. Er det leserinnlegg hun vil ha eller hva? Ellers så har det vel vært ganske mye diskusjon om i alle fall Knausgårds bøker. Det du sier om at et mer representativt (eller mer variert) utvalg av befolkningen burde komme fram med sine meninger er jeg enig i, men da er det vel ganske mye opp til media hvem de spør/slipper til. Tv-programmer som feks. Skavlan har jeg sluttet å se, for der er det virkelig bare gjengangere og folk som skal promotere noe.

Jeg er likevel ikke sikker på om Åreskjold har helt oversikt over det hun uttaler seg om. Hva med alle bloggene der ute? Det finnes fantastiske blogger som er bedre enn mye som kommer på trykk i aviser og magasiner. Har selv "oppdaget" to den siste måneden som er helt unike (ikke bokblogger).

Jeg vet ikke hva Åreskjold har tenkt:) og forsøker bare ta diskusjonen videre utifra slik jeg tenker. Jeg vet at disse diskusjonene finnes og eksemplene var tildels tatt fra virkligheten. Men jeg er enig med Åreskjold i at det i hovedsak ikke er det middelaldrende damene som går på litteraturkvelder som driver disse debattene. Og ofte synes jeg de "unge" (sinte/intellektuelle/ morsomme) menn får drive en del debatter nesten uforstyrret i sine koseklubber av likesinnede.

Et eksempel er Cornelius Jakhelln sin beskrivelse av seg selv og sine følelser som utgangspunkt for en analyse av sommerens terror (Morgenbladet)Og motstanderen? Døving....en mann. Trygdekontorets prat om ABB og sinte unge menn som Kvalshaug ( ung mann) i Aftenposten anmeldte med ovasjoner. Et helt OK program, men med menn med omtrent akkurat samme bakgrunn og alder i absolutt alle rollene. Jeg forsøkte å se for meg en like selvhøytidelig diskusjon med unge kvinner i alle roller. Det skjer nesten aldri. Og slik synes jeg ofte litteraturdebattene bærer i vei også.

For sjelden er det kvinner som setter dagsorden. Skal damene høres må de/ vi ta rommet. Nye generasjoner er bare i ferd med å gjenta gamle mønstre og Ragdes genuine blide damer bidrar ikke som forbilder eller til å endre dette.

Da skjønner jeg mer hvor du vil hen. Er enig i din beskrivelse av de unge (selvhøytidelige) mennene. Men kanskje har damer (i alle aldre) en sterkere innebygd redaktør? Og kanskje har ikke alle den skyhøye selvtilliten som ser ut til å kreves for å delta i disse debattene. Dessverre har jeg ikke følgt så nøye med på slike diskusjoner i det siste. Har akkurat begynt å lese Klassekampen igjen, men det andre har jeg gått glipp av. Ligger noen av Aftenpostendiskusjonene på nett?

Skjer ikke dette i hver generasjon. Unge menn som bræser for å markere seg i forfatter-bransjen? Kvinner som prøver seg på det samme med egen vri - faller utenfor!

Jakhelln og Døving ligger på Morgenbladet under "Æren og demokratiet" og "Legg hatet under lokk."

Beklager, riktig navn var Cornelius Jakhelln, og ikke Frobenius. Endrer det i opprinnelig innlegg også.

Sitter på i-pad og da fungerer ikke alltid linkene, men om du går inn på Aftenpostens sider og søker på Kvalshaug ligger "Gutterommet har begynt å snakke" som nummer 6, det er anmeldelsen av Trygekontoret. I samme arkiv ser du også at Kvalshaug er involvert i kulturkjerringdebatten. Det hadde gått meg hus forbi. Forøvrig en professor og voksen dame som svarer, så de er jo der, men for få;)

Her var det pathos så det holdt ("gutterommet")!Jeg kjente at dette var veldig vanskelig å ta alvorlig. Dette er ikke hva jeg forbinder med tyngde og autoritet i alle fall. Jeg har sett "Trygdekontoret" noen ganger, men aldri tenkt at dette var nasjonens redning, slik det ser ut som Kvalshaug mener.Selv om det var kulturkjerringene vi diskuterte så illustrerte dette stykket av Kvalshaug veldig godt mentaliteten til de unge mennene. Klarer ikke dy meg. Dette er en av kommentarene til Kvalshaugs kronikk:

Vidar Kvalshaug har like kritisk brodd som en død veps.