Hei Rose-Marie!
Startet på boken fordi jeg likte det brede anslaget, fordi Montefiore åpenbart kjenner stoffet godt fra sin biografi om Stalin, og fordi sakprosaen hans er holdt i en levende og til dels narrativ stil.
Men; Syns du ikke språket her hakker? Nevner det fordi det er ytterst sjelden jeg avbryter bøker, men akkurat denne måtte jeg rett og slett sette tilbake i hyllen. Min opplevelse av boken var at Montefiore ikke stoler på seg selv som romanforfatter, og dermed overforklarer. Resultatet er stotrende setninger.
Ga jeg meg for tidlig? Hmmm... Ja, kanskje? Rundt side 150 ga jeg meg vel...