For meg er det (litt usaklig dette, men KjellG har notert så fine punkter under):
Dickens skildring av sola, himmelen og stjernene (dette er noe han kan. Sett det flere steder nå i de jeg har lest.)
Kvinnene som besvimer i alle bøkene, noen så høflig og krabber under bordet og gjør det så de ikke er i veien.
De søte, uskyldige pikene som jeg er sikker Dickens var svak for.
Karakterenes avslappede holdning til alkohol.
De sterke vennskapene.
At Dickens ikke er redd for å la karakterene vise at de rødmer, og det ofte.
Dette har gått igjen i de fire bøkene jeg har lest, og jeg tviler ikke på at jeg finner de i resten også. Litt usaklige detaljerte punkter, men de er med på det som gjør at jeg liker Dickens.