Ja, dere, nå er den 17. boken av Elizabeth George klar: Beliving the lie, og selv om jeg synes hun har vært utskrevet i de to siste, så er jeg så facinert av historiene hennes om Lynley og Havers at jeg selvsagt allerede har forhåndsbestilt på amazon.com. Boken kommer på nyåret. Kanskje det blir Lynley og Havers av gammelt merke denne gang - uten for mange bipersoner med uendelige biografier....
Viser 4 svar.
Og jeg fant dette sammendraget på nettet: Detective Inspector Lynley is approached by business magnate Brian Fairclough for a confidential review - not a formal investigation - of the circumstances of his nephew's demise. The coroner's verdict is accidental death. Still grieving for his murdered wife, Lynley has personal reasons for welcoming a spell away from London. He heads to the wild beauty of the Lake District, with Deborah and Simon St James to provide cover for his inquiries. Barbara Havers, back at base, makes her own unique contribution to the case, distracted only by Isabelle's ambitions to improve her Detective Sergeant's appearance. When he comes to know the various members of the extended Fairclough dynasty, Lynley finds many possible motives for murder, and uncovers layers of deceit and betrayal that expose the lies at the heart of the Cumbrian community. Kilde www.waterstones.com
Spoiler! Dette er ikke godt nok, Elizabeth! Vi som pleide å elske bøkene dine hadde håpet på noe bedre. Dette er ingen krimhistorie, det er bare en overlang historie om noe som viser seg å ikke være mord likevel! Med plenty med bipersoner med lange historier. Jeg er så skuffet. De bøkene jeg har likt best er "Deception on his mind" og "In the presence of the enemy" og i begge spiller Barbra Havers en sentral rolle. Her er hun med, men som en hvilken som helst bifigur. Nå har bøkene til EG alltid hatt en viss karakter av "dameroman" men det er faktisk også noe av det jeg har likt. Det har vært så morsomt å følge personene, og forholdet dem imellom er så godt beskrevet i de første bøkene. Særlig det kollegiale vennskapet mellom Lynley og Havers, og hun er en av mine all-time-high favoritter i bøkenes verden. Nei og nei. Dette var nedslående.
En ting til må sies om boken, den norske oversettelsen er UTROLIG DÅRLIG OG FULL AV FEIL. Forlaget burde kanskje vurdere å gi seg hvis ikke de har noe bedre å komme med.
Dette er definitivt siste bok jeg leser av Elizabeth George. Det var gøy lenge, men nå er det bortkastet tid, Livet er for kort for dårlige bøker!!!!
Eg er heilt enig. Sjølv om boka har det gode, gamle EG-språket, så held ikkje innhaldet mål. Det sneia borti så mange bi-historiar at det bare vart eit stort sammansurium heile greia.
Sist sett
