Noen ytterst få av diktene er greie (helt i starten av samlinga), men de aller fleste virker veldig banale og mange spiller på kjente rim og regler. Forfatteren oppgir kilder på åtte av diktene, men glemmer i dette å nevne at barnereglen Lille Trille omdiktes til Lille frille... Et lyspunkt er derimot den gjennomførte bruken av dialekt.
På meg virker diktsamlinga respektløs og banal (dikttitlene Puledikt og Knullelulle sier vel det meste, og trenger neppe flere kommentarer).
I samlingas korteste dikt (Arbeid) oppsummerer Kjelland kanskje sitt eget håp med disse ordene:
Alle trengs, sies det,
også små poeter.
Ja, det er hele diktet, men jeg er tilbøyelig til å si at denne påstanden nok kan diskuteres (særlig hva "poeten" bak denne samlinga angår).
Terningkast 1 fra min side, og jeg kommer til å styre unna denne forfatteren senere!
Viser 1 svar.
En liten nyansering: jeg mener ikke at Rebecca Kjelland er verdiløs som person. Denne diktsamlinga derimot, gjør henne neppe noen tjeneste; den er verdiløs og burde etter min mening ikke vært utgitt! Jeg mener heller ikke at den berettiger Kjelland til å kalle seg poet.
Sist sett
