Bokelskere.no

boka er også nydelig skrevet.

Leste du den på originalspråket, Rose-Marie? Er det kanskje den norske oversettelsen det er noe i veien med (skjønt ekteparet Risvik er jo kjent for å være dyktige).
Jeg er ikke imponert over språket i Guernica, så mange klisjeer (mørke, mandelformete øyne, sukk), adjektiv på adjektiv, og oppstyltete setninger. Det er også noe med bildebruken. Barn som løper om kapp på brygga, løper ikke "spissrotgang" - å gå spissrotgang betyr noe ganske annet. Ikke kan man snakke om en manns "vordende barnebarn" heller; du kan være vordende mor eller brud, men ikke ha vordende barnebarn.
Jeg blir ofte irritert på meg selv som henger meg opp i slike ting. Språket er ikke dårlig hele veien, men sjenerende nok til at det ødelegger mye av opplevelsen for meg. Det flyter ikke, og griper meg ikke fast.

Bokens tema interesserer meg. Etter denne utblåsningen leser jeg ufortrødent videre. Er det verdt det?? Er på ca. side 160.

Hei Lillevi! Jeg lovte deg et svar etter å ha lest denne, og fant ut at ditt eget innlegg til Rose-Marie var svært sammenfallende med mitt inntrykk av boken. Språket gav meg dessverre mer distanse til innholdet enn det fortjente - sett med det grufulle lys det burde vært lest i. Boling skriver en kjærlighetshistorie - eller småslektssaga om du vil - der utslettingen av Guernica inngår som en del av historien, men uten at jeg ble revet hemningsløst med... Denne grusomme delen av vår europeiske historie fortjener større bokstaver! Da jeg la fra meg boken tenkte jeg at den hadde tjent på å ha en annen tittel - en som antydet en kjærlighetshistorie snarere enn en historisk roman - da hadde jeg kanskje vært mer ovebærende?

Hei igjen Liv og takk for synspunktene dine!
For meg hadde det ikke endret så mye om boken hadde hatt en annen tittel. (Da hadde jeg neppe lest den.) Jeg er enig med deg i at språket skaper distanse. For meg ødelegger et klisjefylt og oppstyltet språk en historie, nær sagt uansett hvor god den er. Jeg klarer ikke å la være å irritere meg over dårlig språk.

Jeg har tenkt mye på Guernica etter at jeg så Picassos bilde i Madrid i høst. Da ble jeg grepet. Picasso forteller historien i all sin gru. Jeg er enig med deg i at denne delen av vår historie skulle ha vært fortalt på en mye bedre måte. Benytter igjen anledningen til å anbefale Chaim Potoks Davitas harpe. Da gråt jeg.

Takk for at du forteller dette! Slikt kan være veldig irriterende. Siden jeg er svært interessert i denne tematikken vil jeg prøve å skaffe meg boka på engelsk.

Takk skal du ha.
Se også det jeg skriver til Rose-Marie litt lenger nede - om Davitas Harpe. Har du lest den? Den kan jeg trygt anbefale, beslektet tema. Planlegger å lese den på nytt nå.

Jeg leste boka på norsk. Det er imidlertid mulig at historien overskygget det meste - og mens jeg leste syntes jeg at den var nydelig skrevet. Jeg skjønner hva du mener når du nevner eksemplene i ditt innlegg, men dette la jeg rett og slett ikke merke til selv. Jeg synes uansett at du bør lese boka ferdig! ;-) Historien er sterk og viktig.

Ja, jeg leser :-)
Mener at vi har snakket om den spanske borgerkrigen, Guernica (byen og bildet) og litteratur et annet sted også. I Davitas harpe av Chaim Potok opplever ungpiken Davita krigen i Europa fra den andre siden av Atlanterhavet. Dette var en bok som virkelig grep meg; jeg leste natten igjennom mens tårene rant.

I slutten av november skal jeg endelig få se Piccasos bilde i Madrid. Dette er bakgrunnen for min interesse for disse bøkene nå. Og - ja, temaet er viktig og aktuelt. Dessverre.

;-) Det hører til sjeldenhetene at jeg har kommet over litteratur som omhandler ødeleggelsen av Guernika i 1937, og i alle fall ikke noen som har vært så nærgående som i "Guernika". Akkurat nå holder jeg forresten på med Antony Beevors bok om borgerkrigen i Spania, og jeg må innrømme at alt som omhandler baskernes skjebne er ekstra interessant i mine ører. I sommer var mannen min og jeg innom Baskerland på en bilferie Spania rundt, og det var spennende! Vi var til og med innom Gernika og fikk se den spesielle utbrente eika - restene etter bombingen i 1937. Picassos bilde har også jeg sett i Madrid, og jeg har også en plakatkopi hengende i huset, i tillegg til kunst av et utsnitt av bildet. Så nei ... jeg er sikkert ikke helt objektiv når jeg leser en bok som "Guernika" og synes alt er fantastisk! ;-)

Åå, nå blei jeg misunnelig! Skal dit så fort jeg får penger og anledning selv. Men sikkert greit å lese litt mer om historien først, prøver å trøste meg med det i alle fall. ;)

Så heldig du er! Jeg vet at mange baskere ønsker bildet tilbake dit det hører hjemme (Euskadi), og det skjønner jeg godt. Bildet var jo i utlendighet under Franco, fordi Picasso ville det slik. Uansett må det være en opplevelse å se det store bildet i levende live.

Ja jeg vet.... Jeg gleder meg (gruer også på en måte).
Euskadi - hvor er det? I Baskerland?

Det er det baskiske navnet ja. Jeg heier litt på dem, fordi jeg har lest en del baskerhistorie i forbindelse med et eksamensessay jeg skrev. De har blitt behandlet ganske dårlig opp gjennom tidene. En av tingene som har blitt sterkt mistenkeliggjort og undertrykt er språket. Det var til tider forbudt å bruke språket, og jeg vet at voksenopplæringssteder der de lærer baskisk har hatt store problemer også de siste årene, usunn nasjonalisme må vite. Tenk at baskisk er et helt unikt språk som ikke er i slekt med noen andre språk i verden!