Bokelskere.no

Noe av det mest høyverdige norsk litteratur kan by på?? Mener du det eller er det en fleip? Utfra de 2 innleggene dine, ( hvis jeg forstår deg rett da, de kan jo virke noe kryptiske i sin form), er jeg mest imponert over at du har klart å bruke både vinter, vår, sommer og høst på denne boken.

Beskriver du den som "høyverdig" utfra det faktum at boken var rent ut ubegripelig, og for at det ofte kjennetegner den type littetatur? Du har ikke akkurat gitt meg lyst til å lese den. Men jeg tror jeg vil se etter boken på biblioteket, rett og slett for å bla i den. Den vekker ihvertfall nysgjerrighet.

Men uansett, innleggene dine er gode - det skal du ha

Tillegg: oj, jeg må ha misforstått helt. Ser nå at du har gitt den terningkast 6. ( hadde nok misset helt hvis jeg skulle ha prøvd meg på en tekstanalyse av innlegget ditt, særlig det siste).

Kanskje er ikke "høyverdig" litteratur noe for meg....?

1 time senere: Har lest innleggene en gang til, og nå tror jeg at jeg forstår, og nysgjerrigheten har kommet tilbake...

Jeg tror du gjør Martin litt urett i å kritisere han for utsagnet om høyverdig litteratur, Brit, da han virker å ha parafrasert min kommentar til hans første "rabuleringer". Men han forsvarer det godt, og jeg står fortsatt bak min uttalelse. Og det er mange som er enige i det.

Men for å utdype litt; TEL er ikke totalt uforståelig, han er vanskelig tilgjengelig, men når du er inne i ideene, språket og tankene som presenteres, så er det enklere å forstå. Jeg startet med å lese Grøftetildragelsesmysteriet, den første av de fire "Myrbråtenfortellingene", og la den vekk, med en klart uttalt intensjon om aldri å plukke den opp igjen, etter ca. 40 sider. Heldigvis haded jeg dårlig samvittighet, plukket den fram igjen, og etter 80-90 sider, så åpner det sg. Fra å være rabulistisk, essayistisk, knotete, snirklete og uvant, ble det en utrolig historie om vekst og fall, oppvekst og samliv, samt en haug av merkelige tildragelser og snåle karakterer. Og etter 250 sider, så skjønner man mer, og storkoser seg med, de første 80 også. Det endte for min del med et hovedfag om boka.

De andre tre er ikke like gode, særlig ikke Uranophilia, men de er likefullt gode. Og i Elvestengfolket er halve boka nærmest som enkle noveller å regne.

TEL er en forfatter flere lesere burde lese, men det krever nok noe jobb.

Når det gjelder det høyverdige, så var det kanskje pompøst, særlig med tanke på måten han blander både høyt og lavt på. Men ideene hans, tanken om at språk og litteratur har en kraft, og ideen om at samfunnet bør gjenomgå kritikk og utsetets for prøver på alle plan som har med eksistens og samfunnsstruktur å gjøre, den er høyverdig

Kritikk? Da har du misforstått. Betegnelsen " høyverdig litteratur" var betegnelsen Martin konkluderte med i sitt andre innlegg. Fordi jeg tolket begge innleggene, ved første gangs lesning, som om boken hadde vært svært tung å komme gjennom - samt noe i retning av meningsløs og kanskje noe "snurrig" i sin form, ble jeg overrasket over konklusjonen. Som du ser av svarinnlegget mitt har jeg supplert det 2 ganger nettopp fordi jeg etterhvert fikk større innsikt og forståelse for hva han faktisk forsøkte å formidle. Da jeg til min store overraskelse registrerte at han hadde gitt boken terningkast 6, forsto jeg at jeg hadde bommet totalt. I ettertid så jeg klarere hva han mente, og det skriver jeg jo også avslutningsvis i mitt innlegg. Etter å ha lest ditt innlegg er jeg styrket i troen på at "Myrbråtenfortellingene" ikke akkurat er lett tilgjengelig stoff. Veldig glad for svaret ditt også, Tord. Oppklarende. Begrepet " høyverdig litteratur" og hva som egentlig ligger i det, finnes det kanskje ikke noen klar fasit på. Jeg er vel heller ikke blant de bokelskerne her inne som har utforsket den sjangeren i særlig omfang. Ønsker å tilføye at jeg befant meg i mitt " humoristiske hjørne" da jeg svarte på innleggene til Martin. Ble veldig glad da han ga meg et flott svar på tiltale. Dette har vært interessant.

Bra, og enig i at dette var interessant. Og at det i det hele tatt diskuteres bøker av Thure Erik Lund her inne, viser at forumet har noe for seg. Det er ytterst få som tar i hans verker i den litterære offentligheten, og derfor gleder dette meg.

For å få et visst innblikk i hvor snurrig dette egentlig er, kan jeg anbefale bokprogrammet om TEL, og hans siste bok (beste siden Grøfte...), Straahlbox: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/713951/

Takk for svar. Har kikket litt på Thure Eriks Lund's forfatterskap, og har satt opp "Leiegården" på "skal lese" listen min. Har forstått at det er en grei bok å starte med hvis man ikke har lest noe av forfatteren fra før. Har du noe kjennskap til den? Jeg må jo si at denne tråden har gjort meg nysgjerrig

Leiegården er en flott bok, jeg har særlig sansen for prosjektet til den første leietakeren, Johannes M. Tror det er mye av Lund selv i han, med et prosjekt om å skrive så intrikat og vanskelig at kun de ytterst få orker å lese gjennom boka. Men Leoegården er sammen med Elvestengfolket og Tanger de "enkleste" bøkene å lese fra start til slutt. Unngå boka Inn til å begynen med, og jeg anbefaler deg på det sterkeste å lese en eller to av essaysamlingene hans, særlig Om naturen og Forgreininger. TEL er kanskje Norges beste essayist, sammen med Knausgård.

Uansett, lykke til, tror du har mye å glede deg til

Hm. Jeg tror jeg glemte litt at innlegget mitt kom til å bli lest, eller - lest av ganske mange som ikke kjente til bøkene (det er fire av dem, samlet i det ene bindet). Jeg skjønner i hvert fall hva du mener med at jeg skrev litt kryptisk.

Men jeg likte dem godt. Ikke på grunn av ubegripeligheten i en del partier - det er ikke like ubegripelig hele tiden - men jeg vet ikke om de kunne vært skrevet på noen annen måte - for nettopp språket og de vanlige tankemåtene våre hører til blant det som blir problematisert. Det er vanskelig å kritisere noe på premissene til det man kritiserer.

I tillegg til at språket har sin egen melodi, og Idéstrømmen har det. Jeg kan lytte til en sang uten å høre ordene, og jeg kan lytte til Thure Erik Lunds ideer uten å kunne gjøre rede for dem etterpå - og som sagt, uten at jeg nødvendigvis er enig - men det er noe solid der. Noe veldig solid og gjennomarbeidet.

Så hvis jeg har gjort deg - noen - nysgjerrig, så er jo det fint. Jeg kan ikke love noe, men jeg synes jo selv det er verdt å ta en titt.