Bokelskere.no

Jeg har lest de fleste av Ecos bøker,de fleste er bra, særlig Rosens navn og Foucaults pendel. Gravlunden i Praha synes jeg også er bra,han skriver på en måte litt fordekt om ting, men når en kjenner hans stil, er det det som gjør det litt ekstra å lese Eco. Denne boka var på en måte en parodi på konspirasjonslitteraturen. En konspirasjon om konspirasjonene. Ok, men kanskje litt for mye av det gode.

Parodi på konspirasjonslitteraturen høres bra ut. Foucalts pendel ble jo utgitt før konspirasjonslitteraturen tok av, men boka er jo en parodi på konspirasjonsteorier i like høy grad som en kriminalroman. Hvis Gravlunden i Praha er halvparten så bra, er den verdt å lese!!

Ja det er jo smak og behag, jeg holder nok en knapp på Foucalts pendel, men for all del, Gravlunden i Praha er bra.

Har også lest det meste av Eco. For meg spenner han fra det beste jeg har lest til bøker jeg rett og slett ikke klarte å fullføre. To som havner i beste katergori er Rosens Navn og Baudolino, mens Foucalts pendel mer ble en faktabok om ulike hemmelige selskap. Den skjønnlitterære Eco viker litt plassen for fagmannen Eco, som holder det gående over et utall sider om hemmelige ordner osv. Spenningskurven flater litt ut i alle detaljene og boken fenget rett og slett ikke. Ettersom Foucaults pendel er den siste av disse jeg leste er jeg ekstra spent på Gravlunden i Praha, og i hvilken kategori av Ecos bøker den havner i mitt hode.

Som jeg skrev mistet jeg helt tråden i historien og følte meg helt ute i hengemyra. Jeg pleier ikke miste sammenhengen så totalt når jeg leser bøker med mye komplisert handling! Men det gjorde jeg altså her.

Det er vel bare sånt som skjer i ny og ne. Hender stadig at jeg ikke ''får til '' å lese ei bok. Ofte kan jeg ta den igjen senere og da går alt så mye bedere. Så fortvil ikke.

Boka er litt tung i starten. Det er mye å sette seg inni, men etterhvert blir det enklere. Boka krever at man har litt tid og kan se alle innfallsvinklene. Enkelte ting som man ikke forstår løser seg lengre inne i boka. Som foreksempel Dalla Piccola. Finurlig språk og mange berømtheter som dukker opp gjør boka spennende og innholdsrik. Taxil gjør også sitt inntog her.

" Jeg hadde flere ganger gått for å anakke med Taxil hjemme i den antiklerikale bokhandel, og der vi ofte ble forstyrret av kona som kom inn for å hviske noe i ektemannens øre"

Jeg synes også Eco viser stor skrivekunst på den måten han fører oss fra sine betrakninger av verden rundt seg og inn i krigen.

Jeg synes ikke starten skilte seg særlig fra slutten. Jeg leste og leste og håpet at jeg skulle se lyset på et tidspunkt, men jeg skjønte ikke noe særlig mer på slutten enn på begynnelsen. For mye politikk og religion og alt for mange personer som syntes å drive med sitt uten at handelsene hadde nevneverdig med hverandre å gjøre. Synes jeg. Men mulig jeg hadde tenkt annerledes om jeg hadde kunnet den europeiske historien fra 1800-tallet bedre. Jeg hadde for få knagger å henge ting på, og de franske og italienske navnene gled over i hverandre. Det interessante var selvfølgelig bildet Eco tegnet av synet på jødene i perioden.