Bokelskere.no

Jeg begynte på denne, men kom ikke engang så langt som til å oppdage Paloma. Reneé virket helt usannsynlig og irriterende på meg - hvem er det som prøver å framstå som dummere enn de er? Det er jo alltid motsatt, synes jeg, man prøver å framstå som klokere, mer interessant, mer intelligent og vittig enn man egentlig er. Så kan det jo være et "spennende litterært grep" å snu virkeligheten på hodet, men nei...fungerte ikke for meg. Jeg merker at jeg er lei av historier der sære, isolerte mennesker viser seg å være helt fantastiske, jf også "La meg synge deg stille sanger"....

Jeg har det av og til sånn jeg også - at jeg ikke klarer "å kjøpe" historien på en måte. Et eksempel på en bok jeg opplevde dette med nokså nylig var "Hundreåringen som krøp ut gjennom vinduet og forsvant". Men akkurat med "Pinnsvinets eleganse" var det helt annerledes. For meg handlet det mye om at språket gikk rett hjem hos meg. Jeg elsket denne boka!

Noen ganger lurer jeg på følgende: Denne boka leste jeg lenge før "alle andre" leste den, så jeg følte meg en lang stund veldig alene om det jeg oppfattet som min fantastiske leseopplevelse (jeg leste boka rett etter at den utkom). Så ble den kanskje "hypet" opp for de som kom etter, og da "måtte" man bare bli skuffet ... ??? Er det noen som kjenner seg igjen i dette?

Boka kom til meg i en boksirkel - hvis ikke ville jeg nok ikke lest den. Typisk eksempel på tittel og omslag som ikke tiltalte meg! Men hypede bøker kan skuffe, ja, opplevde det med "DaVinci-koden". Jeg visste jo at det var en underholdningsroman (eller hva man skal kalle det), men hadde likevel ventet meg mer driv, bedre språk, mer spennende intrige - jeg vet ikke, den skuffet hvertfall, og kanskje pga hypen.

Mulig det, men DaVinci-koden ER oppskrytt, mener nå jeg også. Engler og demoner er MYE bedre! ;-)