Etter å ha opplevd selvmord i min egen familie, forstår jeg godt behovet for at etterlatte kan komme sammen med likesinnede. Sorgen og savnet, og ofte også mye selvbebreidelse og skyldfølelse (hvorfor forsto vi ikke hvor ille det sto til før det var for sent?), vil prege mange etterlatte resten av livet. Det er fryktelig vanskelig å fatte eller forstå hvorfor noen av ens nære går bort på en så trist, ulykkelig og ensom måte.
Jeg håper seminaret kan gi hjelp og trøst til deltagerne.
Viser 2 svar.
Jeg har heldigvis aldri opplevd noe sånt selv, men når jeg hører om det tenker jeg alltid på de pårørende. Ville bare si at jeg beundrer deg for å være så ærlig og åpen.
Ja det må være et sant mareritt for dem som har opplevd at nære personer går bort ved egen hånd. Selv er jeg forskånet for noe slik, men mine tanker går alltid til de nærmeste når jeg hører noe slik.