Bøkene til Brontë-søstrene framstår for meg som umulige å filmatisere. Jeg har sett tonnevis av filmatiseringer av Jane Eyre, Wuthering Heights pluss en tv-serieversjon av the Tenant of Wildfel Hall, og i all hovedsak har dette vært fæle og triste saker. Stort sett har skuespillerne, manuset og selve adapsjonen vært så grimt, følelsesløst (rettere sagt dødt) og så lite trofast mot hovedverket at det vrenger seg inni meg. Mulig jeg reagerer slik fordi jeg har så ekstremt sterkt forhold til bøkene, men likevel... jeg synes det er pinlig. Jeg forstår at elementer av bøker ofte må kuttes ut når de skal filmatiseres, men stort sett synes jeg at de vektlegger helt feil ting, mens viktige scener er utelatt.
Riktignok spiller Juliette Binoche og Ralph Fiennes i en veldig trofast versjon av Wuthering Heights, men der synes jeg skuespillerne er så miscasta at det er fælt å se på. Hva de tenkte når de plasserte en fransk, sofistikert skuespiller i rollen som en over-emosjonell bondejente fra Yorkshire vil jeg aldri forstå.
Derimot har skuespilleren Timothy Dalton spilt i to Brontë-innspillinger, med en intensitet som er romanene virkelig verdige. En gang som mr. Rochester i en bbc-serie av Jane Eyre fra 1983: her er adapsjonen faktisk perfekt, og Dalton kunne ikke spilt rollen bedre. I tillegg spilte han Heathcliff i en versjon av Wuthering Heights fra veldig tidlig 70-tall. Hans tolkning er igjen perfekt, selv om adapsjonen tidvis er rar - i hvert fall på slutten. De gangene jeg ser filmen, har jeg det med å skru av filmen ca 10 minutter før den er ferdig, fordi jeg anser slutten for å maltraktere en av litteraturens største mesterverk.
Viser 3 svar.
Jeg liker din innstilling.
Har du sett BBCs nyinnspilling av Jane Eyre? Den går på kino nå. Jeg likte den godt - i motsetning til alle andre versjoner jeg har sett før. Og så er filmen velsignet fri for kjente kjente ansikter - jeg har verken sett hun som spiller Jane eller han som spiller Mr. Rochester tidligere.
Jeg har sett den, ja, og synes den er helt ok, og definitivt ikke av de værste innspillingene (selv om BBC's overnevne tv-serieversjon med Timothy Dalton overgår den med mange mil). Fotoet var nydelig, og det var gode skuespillere. Synes svakheten ved denne versjonen, om jeg skal pirke, var at de kuttet ned så ekstremt på Bertha Masons påvirkning på omgivelsene (jeg elsker karakteren Bertha Mason, veldig fascinerende). Slik filmen nå ble lagt opp, dukket hun litt opp fra "out of the blue", mens i boka er hun evig nærværende. Selv om Jane hele tiden tror det er Grace Poole, riktignok, men selv henne er så og si fraværende i filmen - noe som gjør hele den delen av historien relativt uklar.
Når det gjelder skuespillerne, vil jeg nok ikke kalle dem ukjente (uten at jeg mener å pirke for mye, og jeg beklager om det virker slik): Mia Wasikowska har vært å se i to store filmer de siste to årene som begge fikk oscar-nominasjoner og priser: The Kids are Allright og Alice in Wonderland. Hun er ung, men har allerede masse erfaring og kan hevdes å ha en svært lysende karriere foran seg. Navnet Michael Fassbender er kanskje ikke så kjent i Norge, men har lenge vært umåtelig populær (og et aldri så lite sex-symbol) i hjemlandet Irland og i Storbritannia. Bare de siste tre årene har han vært å se i hele seks filmer på norske kinoer. Judi Dench trenger vel ingen større introduksjon.