Misantropisk og komisk. Skildringen av Bardot og Landbruksdepartemenet er onde og virker likevel sannferdige. Dette sa Morgenbladet 5/8 om forfatteren: «Sannheten er at jeg når jeg leser Breivik, synes jeg at jeg har møtt denne sinte mannen før. I litteraturen er vi vant med ensomme sinn som spyr edder og galle utover samfunnet. Det er vanskelig å la være å se visse likheter med litteraturens moderne kjellermennesker, fra Michel Houellebecqs misantroper som legger skylden for sin egen tilkortkommenhet på 68-ere, og (ja) islam - til forbrukersamfunnets privilegerte på vrangen hos Bret Easton Ellis. Det betyr ikke at jeg mener Behring Breiviks dokument er litteratur, det er det ikke.
Det er derimot slående hvordan litteratur som Houllebecqs har fungert som en detektor som har gitt utslag på ideer, strømninger og følelser som ellers helst har eksistert i marginene i den offentlige debatt. Houellebecqs beskrivelse av samfunnets som en «kampsone», de marginales hevnlyst over den dominerende og vellykkede majoriteten, er spesielt relevant her, særlig slik den kommer til uttrykk i romanene Utvidelse av kampsonen, De grunnleggende bestanddeler og Plattform.»
Sist sett
