Bokelskere.no

I forordet opplyses det at dette opprinnelig var en pamflett, som så ble gitt stive permer og endte som bok. Det var synd. Den burde enten ha forblitt det den var, eller blitt betydelig omskrevet og utvidet.

I "Myter om krigen..." stiller forfatterne opp en lang rekke karikerte myter omkring Norges krig og okkupasjon, og utstyrer betegnende nok alle med utropstegn. Deretter avfeies disse summarisk ved å henvise til historikere som forfatterne liker - en kategori hvor ikke minst Moland selv inngår - mens kritiske historikeres fremstillinger forties. I stedet for en balansert drøfting, sitter man igjen med følelsen av at forfatterne forlanger å bli trodd fordi Moland er sikker på at han har rett. Med Christensens hjelp har altså Hjemmefrontsmuseets leder skrevet en bok som egner seg ypperlig for gjenlevende medlemmer av Hjemmefronten, så sant de faktisk skulle føle behov for ytterligere støtte for allerede sementerte holdninger.

Det finnes et enormt tilfang av interessant krigslitteratur å ta for seg. Denne boken kjøpte jeg i håp om å få sterke og gode argumenter mot de bøkene som har kommet de senere årene, og som er kritiske til det de oppfatter som patriotisk historie(om)skriving. Dessverre var det bortkastet tid og penger, enten årsaken nå måtte være at Christensen og Moland ikke gidder, eller at de rett og slett har lite å fare med. Jeg triller en snill toer, siden jeg fikk boken med rabatt og det gikk veldig raskt å lese den...

Jeg synes boken var forfriskende. For det første formulerer den helt presist de påstandene jeg har hørt luftet utallige ganger, og imøtegår dem deretter. Og for det annet: Kritiske forfattere som Hagen, Drolshagen, Fjørtoft og Ulateig forties så visst ikke - påstandene deres diskuteres og tilbakevises. Det må være lov når man har noe å fare med.

Dessuten er Moland morsom når han spissformulerer seg, som fx overfor Jan Landro i Bergens Tidende.

Her slipper vi å bli enige. Det du beskriver, er boken jeg håpet å finne. I stedet fant jeg altså imøtegåelsene lettvinte og underbevisende, nyttige bare for de som allerede langt på vei deler Molands historieforståelse. Her er han svært langt fra den grundige, balanserte historikeren som skrev den bunnsolide "Over grensen". En og annen spissformulering gjør seg, men Moland karikerer motstandernes synspunkter i den grad at resultatet blir en stråmannsdebatt. Det er fullstendig bortkastet, når det finnes nok av virkelige gråsoner å ta for seg. Dessuten er hullene i Molands dokumentasjon - historisk forskning han ganske enkelt ser bort fra, i stedet for å konfrontere - på størrelse med nedslag fra V-1.

Jeg tviler ikke på at han kunne gjort en langt bedre jobb dersom han hadde tatt seg bedre tid. Synd han ikke gjorde det!