Bokelskere.no

-anmeldelse publisert i SA 22. desember 2009-

En utmerket bok om forholdet mellom kjærlighet, kriser og kreativitet

«Hun spiste måltidene sine på café og det eneste hun brukte på det knøttlille kjøkkenet, var en tekjele. Da hun omsider investerte i et kjøleskap, satte hun det på gangen og fylte det med whisky, vodka og isbiter … Før hun gikk ut til lunsj og middag, serverte hun seg selv en dobbel whisky, som skulle skjerpe hennes allerede kraftige appetitt: på mat, på kjærlighet, på livet.»

Slik skriver Hege Duckert om den franske filosofen Simone de Beauvoir, og på lignende måter beskriver hun også de tre andre kvinnene som portretteres i boka «Mitt grådige hjerte».

Karen Blixen, Frida Kahlo, Simone de Beauvoir og Billie Holiday: fire eksepsjonelt dyktige kvinner. Ingen av dem kan sies å ha levd tradisjonelle kvinneliv, ingen av dem hadde barn, alle hadde de mange og komplisere kjærlighetsrelasjoner til både menn og kvinner. Duckerts uttalte mål med «Mitt grådige hjerte» er å se på hvordan møtet med kjærligheten preget livene og verkene deres. Det er et viktig poeng i denne boka at de utradisjonelle livssituasjonene har vært en nødvendig forutsetning for den kunsten og litteraturen disse kvinnene har skapt.

Karen Blixens store kjærlighet i livet var en afrikansk farm, hun hadde den, men mistet den til kreditorene etter tjue års hardt arbeid. Hun begynte for alvor å dikte når hun mister gården, men sa samtidig: «Det er ingen hemmelighet at jeg heller ville hatt en virkelighet å ta meg av enn å skrive», forfatterskapet hennes begynte der livet, slik hun ville leve det – på en kaffeplantasje i Kenya, sluttet.

Hege Duckerts prosjekt er risikabelt på flere måter. Å studere kvinner fra et feminint perspektiv er – i motsetning til å studere menn fra et maskulint perspektiv – det samme som å plassere seg selv og sitt studieobjekt litt utenfor begivenhetenes sentrum. Studier av kvinners liv har aldri hatt like stor status som studier av manneliv. Og for å gjøre det enda litt vanskeligere for seg selv, velger forfatteren å legge kvinnenes følelsesliv under lupen. Hun viser hvordan og hvorfor man ikke kan skille mellom følelser og fornuft, og hun viser hvordan personlige kriser har ført til eksplosive kreative perioder i disse kvinnenes liv. Kort og godt viser denne boka hvordan liv og kunst alltid er flettet sammen til et uadskillelig hele.

Hege Duckert våger og vinner, «Mitt grådige hjerte» plasserer Blixen, de Beauvoir, Kahlo og Holiday i kulturhistoriens sentrum – det er ingen tvil om at disse kvinnenes liv og produksjon har allmenn interesse. Duckert skriver på en åpen og inkluderende måte som gir rom for leserens egne tanker og refleksjoner. Boka er utstyrt med et godt kilderegister. Jeg finner kun en ting å utsette på det hele: forlaget burde ha spandert noen illustrasjoner på en bok som har så mange visuelle referanser som denne.

Veldig enig med anmeldelsen. Jeg var utrolig fordomsfull mot boka i utgangspunktet (Hege Duckert kombinert med veldig rosa / designermoderne omslag ga meg litt feil assosiasjoner). Men dette er en liten perle. De veldig personlige, subjektive fremstillingene til Duckert er både lærerikt og underholdende lesestoff. Forfatteren har virkelig satt seg inn i temaet, og bringer inn en masse kreative og innsiktsfulle tolkninger på skjebner som mange jo kjenner veldig godt fra før. Var lei meg da boka var slutt, og skal fra nå av lese alt Duckert kommer med helt uten fordommer!

Denne boka ble lest på reise, og fungerte utmerket som reiselektyre. Korte kapitler, lita bok, oversiktlig. Innhold? Tja, både og. Men, boka forteller om fire spennende kvinneskjebner med levde liv utenfor "den slagne landevei". Språket i boka er ujevnt, enkelte passasjer glitrende skrevet, - andre ikke så bra. Enig i at boka absolutt skulle vært illustrert,spesielt kapitlet om Frida Kahlo. Hvis noen ønsker fordypning i viten om Karen Blixen anbefales biografien skrevet av Judith Turman eller den danske dokumentaren fra 1995: "Karen Blixen - Storyteller".

Jeg har akkurat lest ferdig denne boka, og likte den kjempe godt. Jeg kjenner bare Blixen godt fra før, og synes det var et spennende innblikk i fire store kvinners liv. Den er lettlest - mange små anekdoter og fortellinger med fokus på brudd og hvilke konsekvenser det gir.