Dette er den verste boka jeg har lest på flere måter. Syns ikke engang den fortjener å bli sortert, og en ener er nesten for mye å gi. Boka provoserte meg så til de grader ved hovedpersonens kontinuerlige utroskap og dama hans som fikk dårlig samvittighet ved å være sjalu. En grusomt kynisk bok syns jeg. Andre meninger?
Viser 27 svar.
Deilig å høre! Jeg må innrømme at jeg ikke har lest boken, men jeg husker jeg mislikte filmen da den gikk. Når jeg nå lar meg engasjere, er det fordi jeg vel har hatt noe av den samme opplevelsen da jeg leste en annen Kundera-bok, "Latterens og glemselens bok", og det har jeg skrevet om her.
Uten å ta stilling til moralen i boka, synes jeg "Tilværelsens uutholdelige letthet" er en av de virkelig bedre bøkene jeg har lest! Jeg var Milan Kundera-fan så det holdt mens jeg var i 20-årene. Det begynner å bli atskillige år siden, og jeg burde sikkert ha lest noen av bøkene om igjen for å sjekke etter om jeg fremdeles er enig med meg selv. Jeg husker i alle fall at jeg tenkte at det handlet om stor litteratur. Kundera og Dostojevskij - deres forskjeller til tross - gikk liksom hånd i hånd i lesningen min en periode.
Jeg må ikke like personene i en bok jeg leser, og heller ikke stå for moralen for å kunne trykke den til mitt bryst. Noen av de bøkene jeg har likt best i mitt liv tror jeg handler om nokså usympatiske personer. Og ulykkelige mennesker. Det er som på film: de mest spennende rollene er ikke helterollene, men "skurkerollene". Det er der man kan bli vitne til karakterskuespilleri på høyt nivå. Det samme synes jeg om litteratur - kanskje fordi et splittet sinn gir mer interessant stoff enn en lykkelig sjel kan gi?
For øvrig tror jeg at man bør ha lest mer enn bare "Tilværelsens uutholdelige letthet" for å forstå Kunderas litteratur. Og selve tittelen angir på mange måter spenningen i boka - det uutholdelige som ligger i å ta for lett på ting (utroskap for eksempel) - og kontrasten til alt det alvorlige som er bakteppet i boka (russernes invasjon av Praha, flukten etc.)
Filmen "Tilværelsens uutholdelige letthet" med Lena Olin, Daniel Day-Lewis og Juliette Binoche i hovedrollene, har jeg sett noen ganger, og jeg anser den som stor kunst!
Interessant tråd, dette her, med forskjellige meninger. Jeg så filmen for noen år siden, og synes rett og slett den var uutholdelig kjedelig. Har derfor holdt meg langt unna boka.
Ja, jeg må innrømme at jeg har blitt ganske overrasket over hvos sterke meninger det er om denne boka. Men det er bare positivt :) Artig å få andre synspunkter, både for og imot.
Ja, jeg må innrømme at jeg har blitt ganske overrasket over hvos sterke meninger det er om denne boka. Men det er bare positivt :) Artig å få andre synspunkter, både for og imot.
Og jeg som nettopp har kjøpt "Tilværelsens uutholdelige letthet" på biblioteket for 10 kroner! Med så sprikende omtaler blir det spennende å se om jeg har gjort det kuppet jeg trodde, eller ei ...
Så filmen for mange år siden og husker bare at den fascinerte meg.
Tittelen er uansett uslåelig - et diktverk i seg selv.
Helt enig i tittelen! Den er fantastisk! :) Blir spennende å høre hvordan du liker boka, du får si fra når du har lest den ferdig og hva du syns :)
Nå er jeg straks i mål med Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera og slutter meg til dem som roser boken. Du skriver at du oppfatter boken som kynisk, Anna Bella. Jeg lurer nesten på om du har lest hele :-)
Jeg oppfatter at boken rommer flere temaer, hvorav utroskap bare er ett. Forfatteren reiser interessante, eksistensielle spørsmål. Den inneholder også en ram kritikk av kommunismen. Om man deler forfatterens oppfatninger eller ei, er underordnet. Saken er at tankene kommer i gang. Språket er glitrende - presist, bilderikt og overraskende.
Svaret er et rungende Ja, jeg gjorde et kupp da jeg kjøpte "Tilværelsens uutholdelige letthet" på biblioteket for 10 kroner!
En liten artighet:
Kundera er opptatt av tilfeldighetenes rolle i våre liv. Rett før jeg begynte på boken, hadde jeg fullført Anna Karenina (Lev Tolstoj) - en bok Kundera referer til flere ganger (en advarsel - les bøkene i samme rekkefølge som meg; Kundera avslører et sentralt poeng i handlingen i "Anna Karenina").
Jeg så filmen for mange år siden. Har lyst til å se den igjen. Se hva jeg får ut av den etter å ha lest boken.
Det skal jeg gjøre, men det blir nok en stund til :-)
Holder fortsatt på med Anna Karenina (Tolstoj), og flere ligger foran i køen.
Da regner jeg med du koser deg! :) Anna Karenina er en helt fantastisk bra bok! :)
JA! Det er ikke for ingenting noen bøker blir klassikere.
Det begynner å bli en del år siden, men jeg så filmen først og leste boka en stund etterpå. Det er sjelden det er noen god rekkefølge, men denne gangen gjorde det kanskje at jeg fikk mer ut av boka og den egentlige historien? De gjorde i hvert fall sterke inntrykk som sitter ennå.
Får lese boka en gang til og deretter se filmen og se om jeg også sitter igjen med samme inntrykk :)
Ja, det var en god ide! Jeg tror jeg har filmen liggende også. Jeg begynner å bli litt lei nye romaner, så hvorfor ikke ta en pause og lese noen klassikere igjen?
God plan! :) Samtidsromaner kan fort bli ganske kjedelige, det er hvertfall mitt inntrykk. Klassikere har så mye mer å by på!
Ja, helt enig! Jeg har begynt å lure på om det er PC'ens skyld? Selve skriveprosessen foregår vel litt anderledes når du skriver med penn og papir eller med en skrivemaskin? Jeg innbiller meg at du fort blir litt gjerrigere med ordene og at du tenker deg om minst to ganger før du skriver dem ned...
Det kan fint tenkes at PC'n har noe å si for for prosessen, men føler også at temaene ikke er helt i min gate. Liker veldig godt historie verdien som er å finne i klassikere :) Det er vel ikke altfor mange samtidslitterære verk som kan skryte på seg å ha en historisk verdi, så vidt jeg har fått med meg hvertfall. Og språket er absolutt rikere i klassikere ja :)
Tilværelsens uutholdelige letthet er en av vår tids største filosofiske romaner. Det er leit du ikke klarte å lese gjennom den første dimensjonen. Det er ikke boken som er kynisk, og det er nettopp her boken beviser sin storslåtthet - den forteller oss nemlig ikke hva vi skal mene hovedpersonene, den tvinger oss til å gjøre oss opp en mening selv. Det er ikke en forherligelse av utroskap og kynisme. Og det er her den er provoserende, for vi blir så forvirret av hvorfor de handler som de gjør og tenker som de gjør - at vi egentlig ikke klarer å gi oss rett til å felle dom over dem. Det ligger kanskje noe der - det er uutholdelig lett å dømme andre. Lett fordi det er så enkelt å si hva som bør være rett og galt her i verden, uutholdelig fordi vi vet at dommen aldri blir rettferdig når vi dømmer ut i fra et moralsk ståsted.
Dette gav meg noe å tenke på :) På bakgrunn av dette skal jeg lese boken en gang til og denne gangen fullføre den :)
Det er såpass lenge siden jeg leste boken at jeg ikke helt husker detaljene rundt den. Men det jeg husker er at etter å ha lest den (som var mitt første møte med forfatteren) så tenkte jeg bare "gi meg mer mer mer!!!" Selv om temaet og handlingen er sår og til tider vemmelig så skriver Kundera likevel på en måte som får meg til å like måten han beskriver, tja, tilværelsen på, til og med de verste sidene ved den.
Realistisk og trist historie om hvordan vi kaster bort livet på mennesker som ikke fortjener det.
Ja samme her. Over 10 år siden jeg leste denne, men husker jeg likte den og ville gjerne lese mer av Kundera.
Jeg klarte ikke å lese så langt at jeg fant ut hva den handlet om en gang.
Boken har et kolossalt anslag, og jeg var fjetret mens jeg leset de første kapitlene. Etter hvert setter imidlertid den store trettheten inn(og da tenker jeg ikke på fysisk tretthet9: Denne leserens interesse forsvinner om lag halvveis - dessverre. Men kanskje prøver jeg igjen...
uff, veldig sjelden jeg avbryter bøker og skal innrømme jeg hadde en slags fordom mot denne, men orket rett og slett ikke mer etter 15-20 sider.
Sist sett
