De mest undervurderte (kanskje glemte) forfattere i Norge er for meg Hans E. Kinck og Cora Sandel. Blant de overvurderte har jeg flere kandidater, men velger denne gangen Anne B. Ragde og Knausgaard.
I Norge + utlandet synes jeg nederlandske Harry Mulisch's forfatterskap er undervurdert, det samme gjelder den ungarske forfatteren Peter Esterhazy.
Angående overvurderte utenlandske forfattere nevner jeg John Irving og Jonathan Franzen. Problemet er at det virker som om de har flere tilhengere i Norge i forhold til folketallet enn i hjemlandet sitt, (forøvrig et velkjent fenomen).
Viser 5 svar.
Hvilken lettelse at noen nevner Franzen! Jeg har prøvd flere ganger uten å komme igang med bøkene, og jeg fatter altså ikke hva de andre er så ville med! Jeg finner ingen ting der!
Er enig. Hadde de vært skrevet av en kvinne ville de blitt klassifisert som masete dameromaner.
Enig med deg om Ragde og Knausgaard. Kan tilføye Unni Lindell også :)
Veldig uenig i Irving. Han er en av mine favoritter :)
Han har en særegen måte å fortelle historiene sine på så jeg kan forstå at enten så liker man det eller ikke :)
For meg er sjelden noe enten/eller. Både Garps bok og Hotell New Hampshire er gode bøker innenfor underholdningssjangeren. Jeg undervurderer ikke Irving, men mener at han er overvurdert. Med årene har han (for meg) blitt en forfatter som stadig gjentar seg selv i jakt på morsomme/originale vinklinger rundt fortellingene sine. Noe av det første jeg leste av ham var "The Pension Grillparzer" i 1976 - boken var både underholdende og lesbar. Det er nå ca 35 år siden - beklageligvis ble det du kaller "særegen stil" - med tiden - forutsigbart og kjedelig for meg.
Jeg har forøvrig også den samme leseopplevelsen med det kvinnelige motstykket til John Irving - nærmere bestemt - Fay Weldon. :)
Men veldig mange forfattere gjentar seg selv. Jeg leste Garps bok, Hotel New Hampshire, Siderhusreglene og En bønn for Owen Meany. Likte de tre første godt, men den fjerde var slitsom, og jeg ble lei - følte at han skrev den samme boka igjen og igjen. Senere har jeg følt det med mange. Og jeg har aldri lest Irving igjen...