Bokelskere.no

Lysfenomener er bare helt vanlige lys, eller?

Barndomsvennene Jonesy, Beaver, Henry og Pete har holdt sammen hele livet. En gang i året møtes de for å dra på jakt og overnatter i hytta de kaller Hole in the Wall. (I den hytta henger det en Drømmefanger som blir viktig i handlingen. ) Jonesey har nettopp hatt et hardt år etter at han havnet i en alvorlig bilulykke og det kostet ham en dårlig hofte. Mens de andre gutta er på jakt, tilbringer han litt tid oppe i et tre. Mens han sitter der og leser i en bok blir han var over en lyd. Først tror han det er et dyr som kommer, men i stedet er det en fremmed mann. Mannen ser litt forvirret ut, og det viser seg at han har gått seg vill i den kalde skogen. Jonesy tar ham med inn i hytta, og han tar seg av ham mens han venter på at de andre skal komme tilbake til hytta. Men Jonesy er av en eller annen grunn usikker på denne fyren. Det er noe ved ham som skurrer. Før han vet ordet av det, starter marerittet.

Dette er den første utgivelsen etter at Stephen King ble påkjørt av en van som nesten kostet ham livet. Men heldigvis så overlevde han, og han fortsatte denne påbegynte boken selv om han hadde store smerter etter ulykken.

Denne boka har lenge stått ulest i hylla (minst 7-8 år) og hvorfor er for meg et mysterium. Av og til bare glemmer jeg hvilke bøker jeg har. Har jo så mange og noen bøker står gjemt bak noen andre. Men nok om det. Lenge har jeg hatt lyst til å se filmen selv om jeg har hørt at de fleste syns den er meget dårlig selv om fantastiske Morgan Freeman er med. Men før jeg ser filmen, må jeg lese boka! Det er riktig rekkefølge for meg.

Lysfenomener var i alle fall det som gjorde meg veldig nysgjerrig når det gjaldt Dreamcatcher. Lysfenomener er noe jeg alltid har vært interessert i, og på 90-tallet var jeg (og fremdeles er) ihuga fan av X-files. Så derfor hadde jeg store forhåpninger til denne boka, men dessverre ble forventingene litt for stor denne gang. Som de fleste vet, så er jeg en stor fan av Stephen King, han er min forfatterhelt, men følte ikke at denne boka var hans beste. Jeg ville like denne boka, men endte opp med at jeg bare likte den delvis. Begynnelsen var veldig drivende god og holdt spenningen virkelig midtveis, men midten av boka ble jeg litt lost og motivasjonen var ikke helt på topp. Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg og da ble jeg dessverre litt skuffa.

Dreamcatcher svarte ikke helt til forventingene mine, og på et eller annet sted dalte spenningen og boka opplevdes som litt rotete. Og enkelte deler i boka blir litt vel barnslig. Gjennom rap, fis og bæsj blir vi tatt med i en sprø og surrealistisk verden som er litt vanskelig å forklare med ord. Selv om Dreamcatcher ble til tider litt barnslig og noe overdrevent, var begynnelsen og slutten veldig, veldig spennende. Bare synd at midtdelen ble litt laber i forhold. Ikke den beste boka av King, men likevel kjekk å få med seg.

Godt sagt:) Boken sliter litt med avføringsfokuset selv om det er slik disse ufyselige monstrene kommer ut av infiserte:)

Takk! Ja, det ble litt for mye avføring og andre udelikat snakk, men ellers var jo boka spennende:)Kanskje ikke en bok å kose seg med mens man spiser;)