euphoria som svar til Åse Kristine Tveit :
13:07, 15. august 2011* Diskusjon: Åse Kristine Tveit om Oryx and Crake av Margaret Atwood av Margaret Atwood
Å sammenligne The Road med denne synes jeg er litt søkt. Visst møter man et dystert fremtidsscenario i begge bøkene men der stopper likhetene rent innholdsmessig. Mens McCarthys skrekkinngytende visjon nærmest minner om Hobbes fremstilling av hensynsløse barbarer i naturtilstanden, tegner Atwood et bilde av mennesker som klarer seg godt i nettopp denne tilstanden etter sivilasjonens fall.
Viser 5 svar.
Marit Håverstad som svar til euphoria :
11:42, 3. desember 2011 Diskusjon: Åse Kristine Tveit om Oryx and Crake av Margaret Atwood av Margaret Atwood
Jeg skjønner ikke helt hva du mener når du sier "mennesker som klarer seg godt". Slik jeg leser det, er Snømann/Jimmy på full fart mot sin egen utslettelse. Visst finner han omsider fram til noen artsfrender, men jeg ser ikke mye håp i sluttscenen!
Spennende bok, og dyster advarsel om hva menneskelig intelligens kan (mis)brukes til.
euphoria som svar til Marit Håverstad :
23:16, 4. desember 2011 Diskusjon: Åse Kristine Tveit om Oryx and Crake av Margaret Atwood av Margaret Atwood
Det jeg tenker på her er den nye genmodifiserte menneskerasen og ikke Snømannen. Han og eventuelt andre gjenlevende vil nok snart dø ut. Men mener forfatteren gir uttrykk for en viss optimisme når det gjelder fremtidsutsiktene for den nevnte gruppen.
Marit Håverstad som svar til euphoria :
23:23, 4. desember 2011* Diskusjon: Åse Kristine Tveit om Oryx and Crake av Margaret Atwood av Margaret Atwood
Hver sin tolkning. "Crakes barn" oppfattet jeg faktisk ikke som mennesker, men som velprogrammerte roboter. Mener du at Crakes gjerninger kan redde verden?
euphoria som svar til Marit Håverstad :
23:27, 4. desember 2011 Diskusjon: Åse Kristine Tveit om Oryx and Crake av Margaret Atwood av Margaret Atwood
Hm, hvorfor tror du de var androider?
Marit Håverstad som svar til euphoria :
23:50, 4. desember 2011* Diskusjon: Åse Kristine Tveit om Oryx and Crake av Margaret Atwood av Margaret Atwood
Androider eller humanoider - fagspråket her behersker jeg ikke. De var programmert til et visst livsløp: Rask vekst til kjønnsmoden alder, kort liv, brunsttid, fredelig oppførsel, sorgløshet, lydighet, ingen humor, enkel kost, og rovdyrene angrep dem ikke. Mennesker? Nei ...
Sist sett
