SPOILERS
Jeg tenker blant annet på hangglider-scenen og Bjørn Hansens flukt vekk fra familien og inn i en bok på en bussholdeplass. Jeg har lest anmeldelser hvor denne delen av boka beskrives som svak. Selv synes jeg disse hendelsene illustrerer Hansens totale mangel på å forholde seg til andre mennesker, inkludert sin sønn, en verden som er fremmed og har løpt fra han. Litteraturen er alt han har igjen, det eneste han klarer å forholde seg til.
Jeg er Solstad-fan på min hals. Blant mine favoritter er "Genanse og verdighet", "Roman 1987" og "Armand V", som du nevner. Og flere andre.
Viser 1 svar.
Enig med Nagel. Den siste delen av boka understreker at Bjørn Hansen er og blir en eremitt uten evne til å forholde seg til noe eller noen. Jeg likte den.