Bokelskere.no

For meg er det et høytid når Solstad utgir en ny roman. Denne kommer nok ikke til å bli stående som en av hans aller beste, men som en fortsettelse og utvidelse av "Ellevte roman..." er den meget god.

Siste tredjedel av boka kommer det nok til å være delte meninger om. Jeg vil hevde at det som skjer og det som blir tenkt av Bjørn Hansen gir mening og utvider forståelsen av hva både denne og forrige bok handler om.

Kan du utdype det nærmere? Er akkurat ferdig med boka og har lagt inn et eget innlegg om den i dag. Jeg har også veldig sans for Solstads bøker (har lest mange).

Hvem liker du best? Jeg syns Armand V er utrolig bra. Og den selvbiografiske med datotittel -bursdag - rager også høyt.

SPOILERS

Jeg tenker blant annet på hangglider-scenen og Bjørn Hansens flukt vekk fra familien og inn i en bok på en bussholdeplass. Jeg har lest anmeldelser hvor denne delen av boka beskrives som svak. Selv synes jeg disse hendelsene illustrerer Hansens totale mangel på å forholde seg til andre mennesker, inkludert sin sønn, en verden som er fremmed og har løpt fra han. Litteraturen er alt han har igjen, det eneste han klarer å forholde seg til.

Jeg er Solstad-fan på min hals. Blant mine favoritter er "Genanse og verdighet", "Roman 1987" og "Armand V", som du nevner. Og flere andre.

Enig med Nagel. Den siste delen av boka understreker at Bjørn Hansen er og blir en eremitt uten evne til å forholde seg til noe eller noen. Jeg likte den.