Lillevi som svar til Quijote :
11:13, 12. august 2011 Diskusjon: Diskusjonstråd for "The Posthumous Papers of the Pickwick Club" (1836–1837)
Jeg røper vel ikke for mye når jeg siterer fra Pickwick-klubbens siste sider:
Det er alle forfatteres og krønikeskriveres skjebne å skape imaginære venner og tape dem igjen i overensstemmelse med kunstens orden.
Ja, jeg har virkelig fått nye litterære venner. For et menasjeri Dickens skaper! Hvilke lykke å ha fått øynene opp for denne forfatteren. Rent vemodig når 850 sider nå er brakt til ende.
Er jeg helt på jordet hvis jeg antyder et snev av likhet mellom Dickens og P.G. Wodehouse, noe med humoren...?
Viser 3 svar.
Quijote som svar til Lillevi :
15:05, 14. august 2011 Diskusjon: Diskusjonstråd for "The Posthumous Papers of the Pickwick Club" (1836–1837)
Nei, på ingen måte. Heilt einig! I alle fall når det gjeld Pickwick-klubben, vil eg seie.
Lillevi som svar til Quijote :
19:04, 14. august 2011 Diskusjon: Diskusjonstråd for "The Posthumous Papers of the Pickwick Club" (1836–1837)
Britisk humor altså - ironi, understatements og utsøkt høflig "sjikane"...
Flere synspunkter på dette!
Quijote som svar til Lillevi :
19:09, 14. august 2011 Diskusjon: Diskusjonstråd for "The Posthumous Papers of the Pickwick Club" (1836–1837)
Sjå berre skildringa av skøyteløpa - og beskrivinga av den gode verknaden som punsjen har på reumatismen ...
Sist sett
