Ja, det er den selvopptattheten som ergrer meg litt, og jeg har også lest en del bøker tidligere om sørstatslivet den gang så det spørs vel om jeg fullfører. Men vil nok gi den noen sider til før jeg evt gir opp. Takk for tipset om å ikke se filmen først
Viser 4 svar.
Men det er Scarletts selvopptatthet som gjør historien om henne interessant. Hele personligheten hennes... Hun er en bortskjemt "Southern Belle" som får alt hun peker på, men om du leser videre vil du få se hvordan denne personligheten blir en styrke. Det at hun slett ikke er den milde, søte, hjertegode typiske romanheltinne er jo noe av det som er bra! Hun er en slags Pippi Langstrømpe i romanheltinnenes verden, og Rhett Butler interesserer seg for henne nettopp på grunn av dette.
Selv synes jeg også Ashley er en interessant figur, han kommer med mange av bokas underliggende temaer i sine grublerier - som Scarlett slett ikke kan forstå! Blir nok aldri ferdig med denne historien.
Filmen er også bra, den så jeg mange år etter at jeg leste boka. Den er jo preget av sin tid, men Clark Gable og Vivien Leigh er som skapt for rollene, og selv om filmen forenkler og forkorter en del, er de viktigste motivene godt bevart.
Det du skriver her gjør at jeg får lyst til å lese videre. He, he,å beskrive Scalettt som en
romanheltinnenes Pippi Langstrømpe er en spennende tanke. Og den kommer jeg til å ha i bakhodet nå jeg starter opp igjen med boken.
Enig med deg, Mia Maria. Scarletts personlighet er det som gjør boka lesverdig, synes jeg. En hovedperson som er et såpass komplekst menneske at hun irriterer deg i ett kapittel, for så å imponere et par kapitler senere.
Ja, ikke sant! Hun virker som et ekte, levende menneske...
Sist sett
