Har bare lest 85 sider av denne boken og det er kanskje litt tidlig i romanen å spør: Er dette virkelig tidenes største kjærlighetsroman? Hadde trodd denne skulle fenge meg. Ja, rett og slett være en pageturner, men jeg sliter meg nesten gjennom hver eneste side og nå vurderer jeg å gi opp. Før jeg gjør det må jeg høre hva dere mener, og om dette er en av de romanene hvor en må lese noen (hundre-)sider før den tar av.
Viser 34 svar.
Første gang eg leste den var eg vel rundt 15 år.Då var det kjærlighetshistoria mellom Scarlett og Rhett som fenga meg. Neste gong var det Scarlett som person, korleis ho forholdt seg til omverda, det historiske aspektet, samt kampen hennes for hennes kjære Tara. Så det kjem kanksje litt ann på alderen til lesaren trur eg.
Har ikke hatt tid til å lese mer, men etter så mange positive tilbakemeldinger kommer jeg sikkert til å prøve litt til. Som du skriver har nok alder på leseren en del å si, samtidig har jeg nok trodd at det var en "tyngre" kjærlighetsroman. Får se om den fenger mer når jeg leser videre.
Det har nok også noe med forventninger å gjøre. Jeg kom over boka hos en venninne, moren hennes hadde lånt den på biblioteket. Som sagt ble jeg helt oppslukt av de første par sidene, og jeg måtte vente på at bøkene skulle bli levert tilbake til biblioteket så jeg kunne låne dem! Jeg hadde aldri hørt om "Tatt av vinden", og leste den uten forventninger...
Du har et godt poeng når du sier du begynte å lese den uten forventninger, for det gjorde ikke jeg. Jeg har hørt mye om denne romanen i alle år.
Så nå er det bare å sette seg godhjørnet i sofaen og lese videre.
Jeg leste boka da jeg var ganske ung, 13-15 år (tror jeg), og var helt fengslet. Må nok innrømme at den gang var det kjærlighetshistorien som var drivet gjennom boka for meg, mens idag tror jeg nok at jeg hadde verdsatt den historiske biten mer. Jeg glemmer aldri slutten, og selv om jeg visste etterhvert at det ble skrevet en oppfølger så ville jeg aldri lese den. Men "måtte" dette her for noen få år siden (ei tante som sa eg MÅTTE lese boka). Men oppfølgeren var en stor skuffelse, og absolutt ikke verd å lese i mine øyne:)
Jeg var 13 når jeg leste den, jeg hadde hørt om filmen og sett klipp fra den men ikke hele enda (men har den på DVD og skal se den), jeg leste den som føljetong i gamle ukeblader fra 70tallet som jeg lånte av noen naboer og det var bilder fra filmen som illustasjon. Husker ikke så mye, men jeg leste hele.
Fant Tornefuglene i de samme bladene men der hadde jeg sett TV serien først. Liker både Tv serien og boka, har sett serien minst 5 ganger, og har lest boka 3 ganger. Det er flere barn og det hender mer i boka enn serien. Har en utgave i butikken hvis noen er interessert. Har også Tatt av vinden, 2 b innb el 1 b storpocket.
Hadde helt glemt Tornefuglene, men så noen episoder av den på TV-en i sin tid. Må si jeg husker svært lite av handlingen, og lurer på om den er i samme kategori som Tatt av vinden?
Men "oppfølgeren" er ikke skrevet av Margaret Mitchell -
Nei, oppfølgeren er ikke skrevet av Margareth Mitchell, men jeg husker ikke navnet på den forfatteren.
Det er Alexandra Ripley og boka heter Scarlett, muligens vi har den også hvis noen er interessert.
Ser det er mange som har lest denne boken i ungdomsårene, og den er definitivt tilbakelagt med mange tiår for mitt vedkommende,men som du skriver er det nok det historiske biten som vil avgjøre om jeg fullfører romanen. Takk for tipset om oppfølgeren.
Litt forskjellig "kjærlighet" i denne boken, Scarlett O'Hara var en selvopptatt "hussy" som bare strebet etter det hun ikke kunne få. Rhett Butler var vel den som virkelig elsket henne, men ble avvist gang på gang, og kun fikk henne fordi hun trengte penger. De som virkelig elsket hverandre, var Melanie og Ashley, men de står litt mer i bakgrunnen. Men boken gir en god skildring av livet i sørstatene før og under borgerkrigen, og aunt Pittypat er vel den som har den beste replikken som viser oss aristokratiets liv fjernt fra virkeligheten: "Yankee soldiers in Georgia? How did they get in?" Se filmen etter at du har lest boken, du blir ikke skuffet. Altfor lang, og altfor trist, men allikevel fascinerende. (Jeg måtte en gang spørre Olivia de Haviland om hun trodde det virkelig fantes en levende kvinne så helgenaktig som Melanie, og hun sa: "Ja, min datter! Ikke meg, men min datter!"
Det er LEENGE siden jeg leste Tatt av vinden , men jeg mener absolutt at det var ekte kjærlighet mellom Rhett Butler og Scarlet, men de klarte ikke å finne ut av det før det var for seint...
Masse historie å lære her.
Får ellers lyst til her å anbefale 2 bøker, noenlunde i samme sjanger. Tornefuglene av Colleen McCullough, og den ganske nye Rosene av Leila Meacham. Veldig romantiske og fengende "feel-good"-bøker.
Har du virkelig snakket med Olivia de Havilland?
Ja, hun var iblant gjest på The Beverly Hills Hotel der jeg jobbet i 8 år.....
Ja, det er den selvopptattheten som ergrer meg litt, og jeg har også lest en del bøker tidligere om sørstatslivet den gang så det spørs vel om jeg fullfører. Men vil nok gi den noen sider til før jeg evt gir opp. Takk for tipset om å ikke se filmen først
Men det er Scarletts selvopptatthet som gjør historien om henne interessant. Hele personligheten hennes... Hun er en bortskjemt "Southern Belle" som får alt hun peker på, men om du leser videre vil du få se hvordan denne personligheten blir en styrke. Det at hun slett ikke er den milde, søte, hjertegode typiske romanheltinne er jo noe av det som er bra! Hun er en slags Pippi Langstrømpe i romanheltinnenes verden, og Rhett Butler interesserer seg for henne nettopp på grunn av dette.
Selv synes jeg også Ashley er en interessant figur, han kommer med mange av bokas underliggende temaer i sine grublerier - som Scarlett slett ikke kan forstå! Blir nok aldri ferdig med denne historien.
Filmen er også bra, den så jeg mange år etter at jeg leste boka. Den er jo preget av sin tid, men Clark Gable og Vivien Leigh er som skapt for rollene, og selv om filmen forenkler og forkorter en del, er de viktigste motivene godt bevart.
Det du skriver her gjør at jeg får lyst til å lese videre. He, he,å beskrive Scalettt som en
romanheltinnenes Pippi Langstrømpe er en spennende tanke. Og den kommer jeg til å ha i bakhodet nå jeg starter opp igjen med boken.
Enig med deg, Mia Maria. Scarletts personlighet er det som gjør boka lesverdig, synes jeg. En hovedperson som er et såpass komplekst menneske at hun irriterer deg i ett kapittel, for så å imponere et par kapitler senere.
Ja, ikke sant! Hun virker som et ekte, levende menneske...
Jeg liker virkelig denne boken og kom nettopp på at jeg har jo filmen som også er bra. Hver gang jeg ser den håper jeg like mye på at Scarlett skal ta til vettet og hver gang blir jeg like skuffet over slutten....
Slutten er jo genial, og gjør sitt til at boka er så minneverdig som den er.:)
Jo den er jo egentlig det. Men likevel så er den litt skuffende. Jeg har jo så mange håp for dem :) Jeg lever meg kanskje litt vel inn i det til tider...
Jo, men du vet: Tomorrow is another day! :)
Personlig ble jeg fanget på første side, men jeg var tretten-fjorten år og hadde aldri lest noe lignende. Jeg aner ikke om det er "tidenes største kjærlighetsroman", har noen sagt det? Egentlig handler den ikke så mye om kjærlighet som man kanskje skulle tro, men det er mye interessant å lese om datidens samfunn, den store omveltningen som kom med borgerkrigen, en bakgrunn kanskje for å forstå noe av sørstatene... Men jeg elsker denne boka - første gang leste jeg den i noe tilnærmet originalutgave, med gammel rettskriving slik at det sto "øine" i stedet for "øyne". Et par år senere fant jeg romanen i et antikvariat med samme rettskriving, og jeg kan aldri lese den i noen annen form :)
Kanskje alderen har noe å si her? Har lest en del om denne tiden i andre bøker, og hvis det er som du sier at det mer er om forandringene i USA under og etter borgerkrigen, forstår jeg at jeg syns jeg har lest denne boken før. Skrev "tidenes største kjærlighetsroman" fordi det står det bak på boken, og er mye diskutert/pratet om. Forstår godt at den gjorde et stort inntrykk på deg den gangen. Kommer nok til å lese litt til før jeg evt sier stopp.
Det er lenge siden jeg leste den nå men jeg likte den veldig godt og ble en smule oppslukt. Jeg leste den i 3-bindsutgave så angående hvor mange sider før den ble spennende husker jeg ikke. Men har kjøpt den på engelsk så skal snart lese den igjen.
Kanskje jeg har hatt for store forventninger til denne boken, og glemmer at jeg har lest mye om denne tiden i andre bøker. Jeg leser en billigutgave i ett bind på 996 sider, men jeg blir aldri skremt av tykke bøker, heller motsatt. Håper du blir like begeistret når du leser den på nytt,og kanskje orginalspråket gir romanen en enda bedre leseopplevelse.
Ja jeg håper det. Sist jeg leste den var det i utgangspunktet i mangel av noe annet at jeg trålet mamma sine hyller. Det at jeg bestilte meg nå var at jeg kom over en "ny" bok om Rhett Butler, så da bestilte jeg like godt Tatt av vinden, Scarlett og den Rhett Butler boka som jeg ikke kommer på hva heter.
Rhett Butler's People av Donald McCaig. Margaret Mitchell skrev bare en roman i sitt liv.
Ja det var det den het. Jeg kom på at det var noe Rhett Butler's... men kom ikke på siste ordet ;) Ja, jeg vet at de andre to bøkene har blitt skrevet i ettertid av andre forfattere, men morsomt å lese dem likevel.
Har bare så vidt hørt om den andre boken til Margareth Mitchell. Har bare skrevet disse to bøkene.Ikke så dumt å se i mors-eller andres bokhyller. Det kan finnes mye bra litteratur der.
Det var sånn jeg leste bøker av Karl Eskelund og bøker om oppdagelser som ikke husker verken tittel el forfatter på lenger. Kan ikke sjekke heller da jeg flyttet hjemmefra for ca 3 år siden når faren min døde og det var ikke bøker jeg valgte å beholde.
Sist sett
