Jeg har fulgt Ernstsen med interesse siden Nissefugl, en debut som vitnet om at et talent var i ferd med å bli født. Heftet var langt fra feilfritt, men til tross for enkelte banaliteter skinte potensialet så sterkt at jeg formelig kastet meg over Ugler. Senere har jeg også lest noen av hans tidligste fanziner og de er alle vel verdt å spore opp. Fugløya handler imidlertid om to menn som er utstasjonert på et gammelt fyr og som ikke kan fordra hverandre. De nærtagne mennene blir stadig mer passivt aggressive til den spente stemningen også sitter i leserens kropp. Bør leses av alle som er nysgjerrige på hva som rører seg i Norges tegneserieverden i dag.
Sist sett
