Etter og ha lest debuten til Thomas Enger fortså jeg hvor vanskleig, men samtidig lett der er og konstruere et plott, en handling. En framdrift. Språket hans vil jeg si er en smule spesielt, men deilig og flytende. Han skriver i presens. Og dette er det lenge siden jeg har lest, litteraturens hånd er så mangt. Men denne vil jeg holde fast i, ikke la meg slippe. Henning Juul derimot, var et navn jeg ikke helt likte... hvorfor vet jeg ikke. Personen derimot elsket jeg, men ikke navnet. rart med det, det passet ikke helt han.
Men bortsett fra dette har Enger noe og komme med. Noe som smaker, bittert, surt, søtt, fantastisk og noe unami:-)
Sist sett
