Bokelskere.no

Jeg har såvidt forsøkt meg på å lese denne et par ganger, og gitt opp. Men nå i sommer sikret jeg meg fire BBC-dvd'er som jeg venter meg store ting av - fant dem i forbindelse med bacalao-festivalen i Brevik, av alle steder! Og en av dem er BBCs filmatisering av The Pickwick Papers (sikret meg for øvrig også BBC-versjonen av "Great Expectations") - så snart skal jeg forsøke å la BBC overbevise meg om at Pickwick-klubben har noe å by meg på, også!

Sidan eg er ferdig med å lese The Pickwick Papers, begynte eg i kveld med dvd-en med BBC-serien og såg to episodar. Dei var som boka, ja, litt småmasete, men med herlege miljøskildringar og rollefigurar slik eg tenkte meg dei ut frå boka. Så da blir det to episodar og sherry eller portvin kvar fredag ei stund framover. Eg kjenner meg rik.

Jeg tok tv-serien i to store jafs for noen uker siden. "Småmasete" kan du ha rett i - jeg synes nok ikke det der var BBC-serie på sitt beste, til det ble jeg ikke fengslet nok. Mulig at dosen ble for stor - men det var greit som en gjennomkjøring, så skal jeg nok gi teksten en ny sjanse en vakker dag - regner med at det må ha blitt ofret ganske mye innhold fra boken for å få filmatisert hovedhistorien(e), slik er det jo som regel. Jeg har spart "Great Expectations"-filmatiseringen jeg også kjøpte, men nå har jeg kanskje litt mer realistiske forventninger. Hadde The Royal Shakespeare Companys makalause filmede gigant-teater-oppsetning av Nicholas Nickleby som målestokk (husker dere den???? gikk på nrk for 15-20 år siden - eller mer???), og den skal det godt gjøres å hamle opp med, om det nå er bbc aldri så mye!

P.S. Kanskje blunderen var at jeg ikke sørget for å innta Pickwick-dvd'ene med portvin el. sherry til? Sannsynlig... skal rette på fadesen ved å skjenke behørig opp før jeg setter på Great Exp.!

Jeg har dessverre falt litt av lasset - både når det gjelder Dickens og Ibsen (har med tid å gjøre, ikke verkene).
Et eller annet sted i denne tråden har jeg skrevet om de drikkene jeg fant i Pickwickklubben. Der kan du finne et langt bredere utvalg enn portvin og sherry!

God fornøyelse, Annelingua!

Takk! Jeg har forresten over tid utviklet en sterk nysgjerrighet på drikker som bisp og punsj - en vakker dag må jeg nok finne frem noen oppskrifter i mine eldste kokebøker og forsøke å brygge sammen noe slikt. Jeg setter min lit til at Schønberg Erken et co. skal kunne hjelpe meg med saken... Men enn så lenge har jeg veldig sans for et godt glass hetvin - foruten sherry og portvin tar jeg gjerne et glass madeira! :-D

Kunne vært artig å høre hvorfor du ga opp The Pickwick Papers. Lettlest er den, så det kan ikke være det... Fenget ikke historien, eller hva var det?

Tja - det er så lenge siden sist, at helt spesifikt husker jeg det ikke. Men jeg hadde nok store forventninger om å bli nærmest sugd inn i historien og more meg kongelig fra første side, og ble skrekkelig skuffet da så ikke skjedde. (Og så har jeg jo fått med meg Louisa May Alcotts "Little Women" - den har nok bidratt til de høye forventningene, den også.) Jeg syntes dessverre boken startet opp veldig lite spenstig - den kjedet meg, rett og slett. Dermed ikke sagt at jeg har peiling på hva jeg snakker om: siden jeg aldri har kommet mer enn noen få sider ut i boken, stoler jeg slett ikke på min egen dom. Men nå blir det altså BBC som skal få forsøke å hjelpe meg over Pickwick-kneiken!

Lykke til med filmene!

Kan "trøste" deg med at gemalen har omtrent samme forhold til Dickens som deg. Selv koser jeg meg med The Pickwick Papers; det er noe underfundig ved disse tilsynelatende naive opptegnelsene. Kan ikke helt sette fingeren på hva det er. Ser at flere kommenterer omtrent på samme måten.
Så spørsmålet er - hva er det egentlig som fenger hos Dickens??

For meg er det (litt usaklig dette, men KjellG har notert så fine punkter under):

• Dickens skildring av sola, himmelen og stjernene (dette er noe han kan. Sett det flere steder nå i de jeg har lest.)

• Kvinnene som besvimer i alle bøkene, noen så høflig og krabber under bordet og gjør det så de ikke er i veien.

• De søte, uskyldige pikene som jeg er sikker Dickens var svak for.

• Karakterenes avslappede holdning til alkohol.

• De sterke vennskapene.

• At Dickens ikke er redd for å la karakterene vise at de rødmer, og det ofte.

Dette har gått igjen i de fire bøkene jeg har lest, og jeg tviler ikke på at jeg finner de i resten også. Litt usaklige detaljerte punkter, men de er med på det som gjør at jeg liker Dickens.

For meg er det ein kombinasjon av

• frodige skildringar av miljø og personar
• humor
  
• språkleg eleganse
  
• ei vsrm holdning til livet
• ei tru på at det gode vil vinne
• kraftig kritikk av urettferd
  

Det er nettopp denne kombinasjonen her som eg har vondt for å finne andre stader.

... Vel, du KAN jo forsøke deg på Israel Zangwill? Han ble kalt "den jødiske Dickens", var Dickens' samtidige, og uhyre produktiv (han også, ja). Har lest et par av bøkene hans, og syntes de var interessante - og når jeg forsøker å formulere hvorfor, så er det særlig fordi de utfyller bildet av hvordan 1800-tallets London var. Og det har han felles med Dickens - i tillegg til flere av de andre trekkene du fremhever ved Dickens. Zangwill hadde enorme opplag i sin samtid, men i motsetning til Dickens har han nok gått litt i glemmeboken. Ufortjent, spør du meg... men jeg er generelt svært interessert i bøker som skildrer forholdet minoritet-majoritet, og på det området er Zangwill en svært god skjønnlitterær kilde.

Takk! Synd at det aldri følgjer ekstra tid med slike tips!

Som jeg skulle ha sagt det selv!
(men det klarte jeg altså ikke :-))
Flott sammenfatning.

Har kommet nesten halvveis i boka og jeg vet fortsatt ikke :-) Det er opprinnelig ikke min type bok, men noe er det som får meg til å lese videre.