Noen bøker blir med meg inn i hverdagen og sniker seg inn på en ubevisst måte. Det er som regel ikke krimbøker, men Harry Hole er for meg noe helt spesielt. Som en elsker jeg ikke vet når er i byen, dukker bøkene opp. Jeg tar den alltid i mot med åpne armer, og glemmer alle andre idet jeg åpner boken på første side. Som i en forelskelse blir alt annet uviktig, og jeg snikleser i de to sekundene jeg tisser og har med meg boken i vesken i tilfelle jeg får sneket inn et kjapt litterært kyss. Det er jo ikke fordi bøkene er genistreker, men rett og slett gode bøker som passer meg midt i blinken. Og uttrykket "midt i blinken" fører meg videre inn på det jeg startet med. En av de uvenene som følger meg etter denne boken er å legge merke til "kårni" uttrykk, som føkkings og knæsj. I dag sa moren min at "den kjolen så du virkelig smart ut i!" Språk er gøy! Nå håper jeg denne bølgen snart skyller over meg slik at jeg kan fokusere på noe annet. :)
Sist sett
