Bokelskere.no

Handlingene fredag 22. juli var så grove at vi - hvis vi hadde fått dem servert som fiksjon - hadde blitt avvist som helt urealistiske, til og med hver for seg.

Men nå har de jo skjedd. Og da lurer jeg: vil forfattere nå sette seg ned og skrive romaner påvirket av dette? Og ønsker vi det, eller er det et nasjonalt traume som det bør være tabu å skrive om, i alle fall til det får gått noen år?

"Syk pike" (2010) handler om en soloterrorist som av pur sinne og fortvilselse flytter ut på landet, lager seg sin egen bombe og sniker seg i land på en øy der hun vil ta livet av alle som befinner seg der. Den "syke piken" er inspirert av UNA-bomberen og har lest manifestet hans.

Noen ganger ligger fiksjonsforfatterne foran virkeligheten. Skremmende.

I forrige iuke var det litteraturuke i Vestfold. Jeg var da på et arrangement med krimforatterne Jan Mehlum og Johan Theorin, der dette emnet var et av de som ble diskutert. Forfattterne trodde at det vil ta lang tid før norske forfattere bruker den dramatiske dagen i skjønnlitterær sammenheng. Kanskje det aldri vil skje. De dro en slags parallell til Palme-drapet, som ingen i Sverige har touchet.

Derimot så de det som sannsynlig at utenlandske forfattere ville vurdere det annerledes, og hadde også oppfattet rykter om at noen allerede var i gang i USA.

No er det kommet ut to bøker om Tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet. Jeg er ikke sikker om begge to er kommet ut enda. Men de skal komme snart om ikke annet. Se her og her. Det skal også komme en bok til om utøya. Det er en som har overlevd utøya som skal skrive. Han har fått støtte til det. Har ikke tid til å leite opp link no. Men skal se på det senere. Har ihvertfall lest det en plass.

Mitt lille land, synes jeg er ett kjempeflott tiltak, en slags "minnebok" og hyllest til tiden etter tragedien. Av 200 kr går 175 direkte til oppbygging av Utøya. Denne bestilte jeg med en gang jeg så den og venter den i postkassa hver dag nå.

Den andre er litt for tidlig for min del, vil gjerne at rettsaken skal være over først.

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7770578

Lengre tid gikk det ikke nei. Først faktabøkene, så spekulasjonsbøkene tenker jeg. Og så er det fritt fram for bøker "inspirert" av hendelsen.

Den spådommen tror jeg du får fullstendig rett i.

Om en forfatter kommer til å skrive en bok som ligger tett på virkeligheten er jeg usikker på, men at forfattere kommer til å bli inspirert er vel bare å forvente. I tilleg til å være en ufattelig tragedie, har tiden i etterkant vært full av kjærlighet og jeg har personlig funnet samholdet mellom oss nordmenn svært inspirerende.

Det er allerede skrevet sanger om det, så hvorfor ikke bøker? Det kommer helt an på hvordan forfatteren velger å legge opp boken, om forfatteren tar å forteller det fra synspunktet til en hjemme eller en som overlevde, eller kanskje døde.

Det er en vanskelig sak siden alle ble berørt, på en eller annen måte. Alle kjente en som kjente en som mistet noen. Vi mistet kloke mennesker, mennesker som bare ville godt for landet, vi mistet venner og søsken og barn, og til og med bokelskere.

At en forfatter tar utgangspunkt i hendelsen skal man ikke se bort ifra, men en bok hvor forfatteren plasserer en falsk person midt i det hele kan det nok ta en del år før kommer.

Det er forskjell på å la seg selv bli inspirert og å grave i såret.

Jeg regner med at det vil komme mange forskjellige slags bøker i kjølvannet av den dagen. Både selvbiografiske, skrevet av noen som selv opplevde å være midt oppi det, dokumentasjon og mer analytiske og drøftende bøker om hva som skjedde og hvorfor, og om ringvirkningene etterpå.

Vil tro at med tiden vil også denne hendelsen bli nevnt i skjønnlitterære bøker, som en naturlig del av handlingen, og som et historisk perspektiv før/etter 22/7 2011.

Jeg har akkurat lest ut "Når du ser meg" av Siri Hustvedt, der bl.a. traumene som mange sliter med etter 11.september blir nevnt. Det blir alltid et før og etter en slik dato når noe så forferdelig skjer.

Jeg fikk forresten en assosiasjon av personen som sto for dette terrorangrepet til "Syk pike" av Espen Holm, der terrorangrepet heller ikke kommer fra de ekstreme islamistene, men fra en ensom fanatisk idealist, som har sine egne forkvaklete ideer om hvordan jorda skal reddes.

Og da er allerede bokplanene klare.

Forventet, men jeg trodde det ville ta litt lenger tid..

Det er jo selvfølgelig en tid til bøkene foreligger. Det er vel typisk for dagens medievirkelighet at vi nå får info om bokprosjektene før et eneste ord er skrevet.

Mitt spørsmål dreide seg egentlig om det ville komme rene skjønnlitterære bøker inspirert av hendelsene den 22. Det spørsmålet er foreløpig ikke besvart med noe klart ja, men heller ikke nei. Jeg tror kanskje at aktuelle forfattere vil la tiden gå litt og "kjenne etter" om allmennheten er mottakelige for slike bøker.

Det kommer nok, men her tror jeg de fleste forfatterne har takt nok til å la dette ligge en god stund. Det er ganske vågalt å begi seg ut på dette temaet og jeg tror du har rett i at de vil kjenne litt på stemningen. Det er mer sannsynlig at vi får bøker fra resten av verden som er basert på dette. Forundrer meg ikke om det sitter noen i USA og legger planer om sklønnlitterære bøker allerede.

Jeg er overbevist om at vi kommer å få mengder av bøker om dette. Sannsynligvis tar det lenger tid før det blir filmer, men filmer blir det. Jeg tenker at mannen er svært unik. Har sett i "Manifestet" og tenker at det er galskap og intelligens i en sjelden kombinasjon.

Jeg er så enig. Jeg synes han er en fascinerende karakter, og håper at ingen lynsjer meg for dette.

Nei, lynsjet behøver du ikke bli. Det er da vel fritt fram å si hva man mener her på bokelskere også. Ytringsfriheten må vi holde på. I hvert fall så lenge den ikke er injurierende eller hetser noen på en stygg måte.
Fascinerende karakter er ikke ord jeg ville brukt om denne personen og hans fanatiske og forkvaklede ideologiske tanker og handlinger.
Jeg ville heller brukt ordene skremmende, skummel, nifs, fanatisk og vanvittig planlagt galskap om en som bruker hele seg og sine evner og ressurser i et slikt prosjekt som endte med disse blodige handlingene 22.juli 2011.

Ja, ytringsfriheten må vi holde på. Det begynner å bli farlig når man i etterkant av slike hendelser skal være redd for å si sin mening. Dessverre kan man aldri vite hvor "ekstremt" folk oppfatter slike utsagn.

Her er det bare snakk om at jeg generelt sett er fascinert av og interesserer meg for galskap og ekstremisme. Jeg synes også at Nord-Korea er det mest spennende landet i verden, men det betyr ikke at jeg på noen måte forsvarer grusomhetene som foregår der. Og så videre.

Jeg håper ikke vi har medlemmer her inne, som er direkte berørt av denne tragedien. Det finnes mange hundre pårørende, overlevende der ute, så muligheten er til stede.

Jeg har selv ingen bekjent som er direkte rammet, men jeg har flere venner og slektinger som mistet kamerater. Muligheten er absolutt til stede.

Jon Michelet har skrevet en krimbok som er spøkelseaktighet lik massakren på Utøya som Michelet sier selv.

Vanskelig å kritisere Michelet for det. Heldigvis for ham har vel ikke ABB gitt uttrykk for at han er inspirert av den boka heller. Den kommer kanskje i nye opplag nå.

Jeg vil ikke Kritisere Michelet for det. Men siden du sa at om vi hadde fått servert noe lignende som fiksjon vil ikke vi oppfattet det troverdig, så ville jeg vise at det fantes en krim som var veldig lik marerittet på Utøya. Aller helst skulle man ønske at masskren på Utøya var bare en krimbok og ikke virkelighet!!!!

Det kommer garantert til å skrives "faktabøker" om dette, både fra de som opplevde det på nært hold og såkalte eksperter som vil skildre hendelsene. Det kommer også til å bli gitt ut bøker om gjerningsmannen og hans liv. Det er naturlig og forståelig at folk vil lese om dette for å prøve og forstå hvordan dette kunne skje og hva slags mann som kan gjøre slikt.

Skjønnliteratur kommer sikkert etterhvert og, men forhåpentligvis ikke på mange år. Det er det for nært og sårt til for de fleste.

Hensynet til de pårørende kommer til å veie langt tyngre enn folks behov for kunnskaper.

Hvis du ser på historier i resten av verden så stemmer desverre ikke dette. Det er skrevet bøker om flere seriemordere og massemordere, det er ingen grunn til å tro at det blir annerledes i Norge. Det er menneskets natur å ville vite mer og dette er det folk som utnytter. Jeg sier overhodet ikke at dette er riktig, men jeg blir overrasket om det ikke kommer etterhvert.

Jeg synes det er viktige forskjeller i forhold til 11.september:

Vi har én gjerningsmann, han er norsk og skal tilbringe (u)overskuelig tid i norske fengsler.

Det at overlevende skriver for å bearbeider traumer er en helt annen sak.

Men at en som har begått så uhyrlige gjerninger gis noe form for oppmerksomhet når all den "nødvendige" oppmerksomheten er over, tviler jeg på.

Ingen vil være med på bygge opp under at han gis noen form for "heltestatus" bak murene. Det vil nok sterke krefter forhindre i uoverskuelig fremtid.

For det første, når det gjelder kritiske analyser av for eksempel selve handlingene og høyreekstreme miljøer, så synes jeg ikke det nødvendigvis er noe negativt om vi får se slike bøker i fremtiden. Dette er bøker, som selv om de helt eller delvis omhandler gjerningsmannen, så vil det ikke gi ham heltestatus.

Om vi snakker om spekulative bøker, kanskje også biografier, så skulle jeg ønske du hadde rett, men jeg tror det ikke. Denne mannen hverken trenger eller fortjener den type oppmerksomhet, men det kan bli vanskelig å stoppe det, selv om man skulle ønske det. For det første forstår alle pengens språk, og om de seriøse forlagene skulle nekte, så finnes det alltids noen små som øyner en mulighet. I tillegg er det mulig å gi ut bøker på egenhånd.

Ja, jeg er redd du har rett. Det har skjedd endringer i folks holdninger. Egne behov og hensyn kommer foran alt annet, og respekt for andre mennesker er ikke det som har høyest kurs lenger.

Det som har vært så fint her i landet, er at uhyrlige, kriminelle handlinger har blitt dysset ned når saken har vært ferdigbehandlet i rettssystemet, mye av respekt for de pårørende. Så har de kanskje blussa opp igjen litt i forbindelse med søknader om gjenopptakelser.

Hvis dette blir en sak som får lov til å versere i media i årevis, så vil sårene aldri få lov til å gro, og det er uungåelig at gjerningsmannen får en helt spesiell posisjon i det fengslet han sitter. Jeg har arbeidet mange år innenfor murene, så jeg tør å uttale meg. Det beste for pårørende og overlevende er at de får bearbeide sine sår på sin måte i fred for media, og slippe å få oppleve at de rives opp igjen og igjen og igjen.

Syns dette diktet passer fint til denne diskusjonen:

Angår det deg… Angår det dej kanske vad jag gör? Och vad jag tänker? Angår det mej kanske vad du gör? Och vad du tänker? Angår vi varandra kanske? Du och jag och alla vi som råkar leva här just nu och som det hänger på hur det ska bli i värden Angår vi varandra kanske? Kanske det ja Kanske

Ingrid Sjøstrand

Diktet var knyttet opp til et studentarbeid på KHIB.

Veldig bra!
Jeg tenkte umiddelbart på Arnulf Øverlands " Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!"

Her følger et utdrag av diktet

DU MÅ IKKE SOVE!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Jeg vet ikke om det blir helt riktig å sammenligne disse terrorhandlingene med tidligere norske kriminalsaker. Vi har sett mye grusomt og tragisk i Norge tidligere også, misforstå meg rett, men ingenting som dette. Når sist fikk en norsk sak så mye internasjonal oppmerksomhet?

Om folks holdninger har endret seg vet jeg ikke, men det som er sikkert er at vi lever i et mediasamfunn, hvor tilgangen til informasjon er nærmest ubegrenset. Folk har vel alltid hatt behov for å forsøke å forstå, vite så mye som mulig, når noe tragisk skjer. Forskjellen på før og nå er at i vår tid er det mulig, og dermed er det viktig for mediene å komme med det siste først. Derfor er de også truende til å gå over lik, og å melke en sak til siste dråpe.

Når det gjelder innsattes status bak murene, så er jeg klar over at den kan øke ved oppmerksomhet. Jeg mener også å ha hørt at det finnes et hierarki basert på hvilken kriminell handling som har blitt begått, hvor, for eksempel, pedofile havner klart nederst. All respekt for dine kunnskaper og din bakgrunn, men jeg har vondt for å forestille meg at denne mannen kan få noen høy status i fengselet uansett hvor mye oppmerksomhet saken får.

Foreløpig er det sånn at resten av verden beundrer Norge for måten vi har taklet grusomhetene på. Vi kan jo håpe at det er noe som vil fortsette. De verste sakene fra de siste 10-15 åra har vel faktisk fått ligge i fred.

Ja, heldigvis.

Det blir vel litt som 9/11, det er jo laget masse filmer om i ettertid, vet ikke med bøker...men finnes sikkert de også. Det må bare fordøyes først av folket, og få det litt unna. Men om noen år er det sikkert ikke så tabu lengre, og da kommer det sikkert både bok og film.

Det blir i så fall romanar som IKKJE eg skal lese! Grøss og gru!

Jeg tror det vil komme både faktabøker og skjønnlitteratur inspirert av hendelsene. Faktabøkene kommer nok først, analyser av forskjellig slag, samtidig som noen overlevende kanskje kommer til å skrive sin historie.

Skjønnlitteraturen tar det kanskje litt lenger tid før den dukker opp, men det kommer helt sikkert. Da kan det vel være alt fra krim med en handling inspirert av det som skjedde til mer dramatiske skildringer av pårørende og rammede og hvordan de håndterer det i ettertid. Som AnjaE påpeker er det skrevet mye skjønnlitteratur med handling fra 9/11, så jeg ser ingen grunn til at noe lignende ikke skulle skje nå. Det kommer ikke nødvendigvis ut en bok i morgen, men det kommer nok.

Jeg tenker som deg. Først dokumentarbøker, senere fiksjon. Etter hvert.

Jeg tror det er uunngåelig at det kommer bøker om det forferdelige som hendte 22/7. Helt sikkert kommer det til å bli utgitt bøker med analyser, både av gjerningsmannen og av hans ideologi. Samfunnet sitter igjen med et ønske om å forstå, og slike bøker kan kanskje hjelpe oss litt på vei.

I tillegg kommer det nok til å dukke opp romaner også. Etter 9/11 ga Jonathan Safran Foer ut den fantastiske boka Extremely Loud and Incredibly Close. Her får vi et gripende bilde på hvordan terrorangrepet på tvillingtårnene påvirket noen som indirekte ble rammet. Flere andre forfattere, blant annet Paul Auster, har også gitt ut bok som omhandler hendelsen (A Man In The Dark, som jeg ennå ikke har lest). Personlig tror jeg det er riktig å også utgi skjønnlitteratur som omhandler slike ubegripelige og forferdelige hendelser, så lenge det blir gjort med respekt for situasjonen og dem det omhandler.

Jeg tror det første som vil skje er at man setter seg ned og forteller "virkeligheten".

• Biografier om Breivik, hvor forfatteren kun ønsker å tjene penger men gjemmer det bak "allmenheten fortjener å få vite..."

• Øyenvitneskildringer fra dem som har et utvidet behov for å fortelle. For mange av dem som opplevde dette tror jeg det kan være en bra måte å jobbe seg gjennom saken på. Og for mange som ikke var tilstede kan det være en måte å forsøke å forstå på.

• Kombinasjoner av de to ovenstående: Journalister som snekrer sammen biografi og øyenvitneskildringer i en blekke for å tjene penger OG for å hjelpe de overlevende.

Når det gjelder romaner om dette, så tror jeg det er langt unna.

Selv skrotet jeg nettopp 100 A4-sider bygget opp rundt en geværmann som skyter folk i Oslo. Av tre grunner: Akkurat nå høres det ut som en historie laget basert på de virkelige hendelsene, INGEN vil tro meg om jeg forsøker å forklare at den var klar lenge før Breivik satte igang, og helt ærlig... Jeg kjenner ikke for å jobbe med den historien akkurat nå.

Jeg tror det vil komme faktabøker om noen eller flere år. Men romaner vet jeg ikke helt. Da må det kanskje være om noen som har opplevd hendelsen og hvor det er etterpå.