Bokelskere.no

Flott og grundig analyse av PGS! Krigen forsvinner fra nordmenns minne, men jeg er enig med deg - vi blir ikke ferdig med Knut Hamsun. Til det er han for god, for spennende, utfordrende, brilliant provoserende og tidløs. Han personifiserer et tilværelsens prinsipp; ambivalensen. Han er en vandrende motsetning alle sine dager og et unntaksmenneske som sette våre liv i relieff.

Han er en vandrende motsetning alle sine dager og et unntaksmenneske som setter våre liv i relieff.

Ja, akkurat sånn er det! Nå er iallefall jeg klar for enda mer Hamsun, tenker det kanskje er på tide å lese Mysterier eller Markens Grøde...

Jeg har lest alle Hamsuns romaner, og noen av dem flere ganger. Enkelte kunne jeg ikke tenke meg å lese igjen, mens andre, hvis de ble gitt meg i hånden, hadde blitt lest fra perm til perm der og da. Til de siste hører Sult, Mysterier, Pan, Under Høststjernen og Ringen Sluttet. Ringen Sluttet er silk jeg ser det, en særdeles interessant roman, og Hamsuns mest undervurderte verk. Det er år siden jeg sist leste noe av Hamsun. Man blir ikke ferdig med Hamsun, men han er lettere å forholde seg til på litt avstand. Kommer du for nær fanges du i hans særpregede verden og blir der en god stund.

Tror du har det samme forholdet til Hamsun som jeg har til Shakespeare; jeg er i ferd med å erobre hans samlede verker. Av Hamsun har jeg bare, foruten På gjengrodde stier, lest Pan, Sult og Victoria. Sistnevnte synes jeg var ok, mens de tre andre, spesielt Pan og Sult, er formidable. Det er nok lurt å ta en liten pustepause og lese noe annet enn alle verkene av èn forfatter fortløpende, først da kan man virkelig ta inn over seg forfatterens prosjekt og kjenne på hvordan dette påvirker en som leser. Men jo; Hamsuns verden er absolutt forførende.. Og Ringen Sluttet stiger på prioriteringslisten etter flere anbefalinger.