Jeg velger å sette denne boka i faglitteratur-hylla. Boka beskriver Karen som er autist og som til tross for sine særegenheter finner sin hylle i livet. Jeg finner det interessant at vanlige koder som blikkkontakt, håndhilsing og andre sosiale regler blir akseptert som ikke aktuelt i fht Karen. Hun lærer underveis noen koder og kan skru seg av og på i modus. En innsiktsfull bok i jeg-form med mange situasjoner som er lett gjenkjennelige.