Bokelskere.no

Jeg har lest boka, og latt ungene lytte til lydboka - og det er veldig spennende for oss (som er så heldige å bo i Lillehammer!) å gå til de stedene hun skriver om, som fremdeles er der. Bare så synd vi ikke lenger kan ha kjelkekjøring ned til jernbanestasjonen!

Når man forteller barn om bakgrunnen for at boka ble skrevet, får jeg til og med ungdomsskoleelever til å lytte oppmerksomt!

Nettopp det at man forteller elevene om bakgrunnen og litt om tiden bøkene er skrevet i tror jeg også er med på å få opp interessen, ikke bare for litteratur, men også for historien. For ellers har de nok lett for å sammenligne med den tiden de selv lever i og da blir det ofte litt kjedelig for dem.

Flott når man kan formidle litteratur på en slik måte og samtidig gi dem kunnskap og informasjon om deres egen historie.

Her er min oppfatning av boka:

Sigrid Undset befant seg i landflyktighet i USA under andre verdenskrig, hvor hun engasjerte seg sterkt bl.a. for Norge og de allierte. Hun hadde måtte rømme fra Norge pga. sitt engasjement for jødene samt sin motstand mot Hitler og nazismen. Hun reiste til USA via Sverige, og oppholdt seg i USA helt til krigens slutt.

Boka "Lykkelige dager" ble i utgangspunktet skrevet for amerikanske barn mens forfatteren oppholdt seg i USA. Ideen om at forfattere fra okkuperte land som var alliert med USA skulle skrive bøker om hvordan barn hadde det der "før tyskerne rykket inn og gjorde ende på de lykkelige dagene inntil videre", kom fra Eleanor Roosevelt. Etter hvert som bøker ble skrevet av de ulike forfatterne, våknet også Sigrid Undsets ønske om å skrive om norske barn.

Gjennom minner fra ett spesielt år på Bjerkebæk (ved Lillehammer) skriver Undset om sitt eget liv og hennes egne barns oppvekst i 1920-årene. Det handler om feiring av norsk jul, "pottit-ferie", multeplukking, familiens hundehold, somre på sætra, 17. mai-feiring og andre typiske forhold fra landsbygda i Norge. Det har åpenbart vært viktig å få frem det typisk norske i historiene.

"Lykkelige dager" er en nydelig liten bok, men som kanskje er mest interessant grunnet årsaken til bokas tilblivelse. Beskrivelsene av både mennesker og natur bærer preg av at en rutinert forfatter står bak. Det er ingenting å si på det rent språklige. Det er mulig at det er som å banne i kirka, men jeg synes at historiene som sådan ikke er blant Undsets beste. Fordi jeg vet at Undsets liv var alt annet enn idyllisk, svekker nettopp det forhold at hun har skrevet om sitt eget liv i svært bonderomantiske vendinger og skjønnmaler det meste, noe av kraften i historien. Det hadde nesten vært bedre om hun hadde skrevet en roman løsrevet fra sitt eget liv. Dette er nok ikke en bok som kommer til å sette noe varig preg på meg. Derfor ender jeg med terningkast fire denne gangen.

Så sant, så sant! Du er veldig flink med å gi terningkast, selv synes jeg det litt vanskelig. Det ender med min sluttvurdering av boken (tenker stort sett ikke på setningsbygningen osv.). Når man tenker på at Sigrid Undset stort sett arbeidet om natten, da må hun ha fått dårlig med søvn som igjen går utover arbeidet igjen.