Jeg kom over en spesiell roman i en hotellresepsjon i Hellas - Skillingen og drømmen av Somerset Maugham, 1935. Boken bygger på Paul Gauguins liv. I forordet skriver Maugham at han selv brøt opp fra et ensformig liv i London og flyttet til Paris. Her ble han kjent med malerene på Montparnasse - blant annet Cézanne, van Gogh og Gauguin. "Jeg beundrer ikke bildene hans så meget nå lenger, men kan godt se hvor stimulerende de virker på den litterære fantasi... Det slo meg at det var ypperlig stoff til en roman...", skriver forfatteren om Gauguin.
Jeg kjenner ikke Gauguins historie godt nok til å si hvor tett romanen ligger opp til hans liv. Dette er uansett interessant lesing! En bok om skaperkraft og skjønnhet, om det "å være besatt av lidenskapen for å skape skjønnhet".
Romanens hovedperson Charles Strickland er en usympatisk, brutal og egoistisk mann. Alt annet enn at han må male er han totalt uvesentlig. Han behandler folk dårlig - sin ektefelle, sin eneste venn, den lojale og selvutslettende maleren Dirk Stroeve, og kjæresten. Opptrer totalt ignorant overfor deres liv og følelser. (Skulle gjerne visst hvem Stroeve er, om han er en reeell person.)
Omtrent akkurat da jeg synes jeg hadde lest nok om mannens ufordrageligheter, endrer boken karakter. Strickland (Gauguin) reiser til Tahiti. Vi får en videre forståelse for hans personlighet og skaperkraft. Han opptrer like dårlig, men aksepteres av øyfolket. Her skaper han sine mesterverk, de som gjør han genierklært.
Maugham skriver godt, fører et rikt og medrivende språk, ikke uten en viss humor. Det er vel bare tittelen jeg ikke synes yter boken rettferdighet, ikke er dekkende. Originaltittelen The Moon and sixpence er i det minste mer poetisk. Heller ikke illustrasjonene har jeg sansen for. Men dette er bagateller!
Utrolig artig når man rent tilfeldig og uventet dumper over ny og spennende litteratur!
(En kuriositet - da jeg plutselig fant Jane Eyre i en bokhylle hjemme, viste det seg at den var utgitt som "En spesialutgave fra Samlernes bokklubb". Det er faktisk Skillingen og drømmen også!)
Viser 13 svar.
Takk til deg Lillevi som fiksa denne boka til meg. Det var en stor glede å lese den.
Somerset Maugham sier i forordet at det var Paul Gauguins liv som fikk han til å skrive boka.
Ikke vet jeg hvor mye i fortellingen som er reelt, men det er uten tvil mange enkeltstående elementer som en kan knytte hovedpersonen, til kunstneren og maleren.
Han skriver i jeg-form, og han treffer hovedpersonen som i boka ikke heter Gauguin men som både har fått et annet navn og nasjonalitet.
Her er mange gode fortalte historier i boka, de er som "krydder" strødd over det fine flytende språket. Mange gode og nære beskrivelser både av mennesker og miljøene.
Boka gjør at jeg får lyst til å lese mer om Gauguin, om hans kunstnerliv, han som har så mange fargerike og flotte malerier.
Dette er en makeløs roman som ble til pga inspirasjonen han fikk over en fransk malers kunstnerliv.
Gled dere til å lese boka, den ble en favoritt hos meg.
Så artig at du likte Skillingen og drømmen!
I mellomtiden har jeg fått tak i flere bøker av Maugham, Det farvede sjal og Catalina, på posesalg. Gleder meg til å lese dem, når jeg kommer så langt.
(PS, er det noen som kan fortelle meg hvordan jeg gir det første innlegget mitt om Skillingen og drømmen mitt terningkast?)
Jeg er redd du skulle ha haket av for terningkast før du begynte å skrive anmeldelsen. Når du klikker på avansert får du opp alternativene.
Hvis du tør kan jo merke og flytte innlegget ditt til et word-dokument, og så huke av og flytte tilbake. Det burde fungere, men vil kanskje medføre litt rettelser.
Det gikk så fint som bare det, tusen takk!
Jeg gikk bare inn på Rediger, og deretter på Avansert og haket av for terningkast.
Flott boktips, Lillevi: denne måtte opp på ønskelisten min straks jeg hadde lest anmeldelsen din! Har hørt den engelske originaltittelen, men ante ikke hva den handlet om. Men jeg har tenkt å få lest litt Somerset Maugham (har hatt Cakes and Ale liggende i flere år, men det er intet hinder for å ønske seg enda en - Somerset Maugham er vel litt glemt, men var kjent for å skrive godt. Leste faktisk nylig om ham på wikipedia (engelsk utgave) - historien om ham er interessant, den også - kanskje en biografi om ham kunne være verdt å oppspore, i tillegg til bøkene han skrev?
Så artig!
Ja, Maugham gir mersmak. Usikker på om jeg har lest noe annet av han i det hele tatt. En biografi kunne også ha vært interessant.
Nå leser jeg Moulin Rouge om Henri Toulouse-Lautrec, en fin oppfølging til Skillingen og drømmen. Så langt har Gauguin bare så vidt vært innom...
The Moon and Sixpence leste jeg som pensum i engelsk en gang i steinalderen, i tillegg til The Razor's Edge.
Mitt første møte med Somerset Maugham var nok på realskolen, der vi leste deler av novellesamlingen Cosmopolitans, blant annet en kostelig sak som het The Luncheon.
I hylla mi har jeg Noveller i utvalg utgitt av Bokklubben i 1963, og Livets lenker fra 1976, en selvbiografisk roman i to bind, også utgitt av Bokklubben.
Det er så morsomt å bli minnet om bøker man hadde glemt! Og tenkt at noen leser Somerset Maugham, jeg husker flere av novellene fra Bokklubbens utgave svært godt fremdeles, for eksempel den om faren som sender sin sønn på dannelsesreise og råder ham til å holde seg unna kvinner og spill. Sønnen følger IKKE rådet, men historien er helt anderledes enn man tror... Og så den om engelskmannen som selger alt for å flytte til Capri og planlegger å begå selvmord når pengene tar slutt. Det klarer han selvfølgelig ikke. Nei, dere, det man leste som ung og mottakelig, det har virkelig satt spor!
Det er bare helt herlig å komme over ei bok som til de grader falt i smak hos meg.
Skulle ikke forundre meg om flere her inne også har lest "Skillingen og drømmen", en gang i tida.
Hvis ikke har de etter min mening en god bok tilgode.
Jeg skal virkelig finne frem Maugham igjen. Det er ennå flere noveller der jeg helt levende husker. Den såre historien om utroskap, uopprettelig, mannen som skrev det såre "jeg er så ensom uten deg" til sin utro hustru, dere, der ute, fortsett å minne meg om bøker jeg hadde glemt!!!!!
Jeg leste Moulin Rouge ifjor, etter Karin Jensens anbefaling (hun burde snart få premie for å ha promotert den boken!) - vil tro den faller i smak hos deg såvel som hos meg!
Ja, absolutt! I denne tråden
finner du mine synspunkter på Moulin Rouge
Og ja - Karin du fortjener en premie!
Sist sett
