Jeg er enig med AnjaE i at du går hardt ut, Cathy. Samtidig hadde jeg veldig sansen for din spissing av problemstillingen, hvor du (slik jeg oppfatter det) elegant har formulert en ironisk vri på det hele. ;-)
Hvis vi aldri kan uttale oss om hva vi mener om bøkene uten at dette blir tatt til inntekt for at "dårlig bok = dårlig leser som liker dårlig bok", så kan disse nettsidene nedlegges prompte.
Viser 9 svar.
Altså, dette var mer som en kommentar til at noen her (meg inkludert kanskje) uttrykker seg vanskelig og uforståelig og "flotter seg" ved å bruke masse fine, komliserte og snobbete ord, hehe. Det hadde egentlig ikke noe å gjøre med hva slags bøker man leser! For min del kan man lese Don Quijote i original og skrive notater på spansk i en notatbok med gullinnbinding, eller så kan man lese Jo Nesbø og være venrdens flinkesete krimgåteløser osv,... Jeg har sagt her før at bøker påvirker det samme "systemet" hos mennesker, det var snakk om tanke- og følelseskarusellen bøker setter i gang, uansett hva de handler om og hvilken sjanger til hører til.
Det jeg mente her - og jeg gikk ganske hardt ut, det skjønner jeg ,heh - var: hvorfor skal kunnskap erklæres for snobberi og folk som bruker "fine" for forståsegpåere. Jeg mener: kan man noe, så er det jo klart man skal bruke det. In a sentence. Basta.
Dette var en underholdende ordveksling.. Får jeg påpeke at kiosklitteraturen også får dyslektikere til å lese? Har ikke det en egenverdi?
Jeg har flere venner med dysleksi, de syns det er vanskelig å lese. De forstår ikke hvordan jeg kan sluke ei 300-siders krimbok på en kveld (noe som ikke er en sjeldenhet blant folk her, vil jeg tro..), men jeg prøver å få dem til å lese likevel.. jeg prøver å finne noe til dem som er tilstrekkelig underholdende til at de drives til å bla om og lese neste side også, ikke gi opp..
Da blir et enkelt språk viktig, at det ikke inneholder lange, kompliserte ord som gjør at de føler seg dumme fordi de må google dem (du har et artig poeng der, Cathy).
Igjen har jeg lyst til å komme med et eksempel, Per Pettersons Ut og stjæle hester har vunnet mange priser og er sterkt kritikerrost. Han bruker ingen kompliserte ord uten at språket føles fattig. Det som gjør boka rik er forfatterens finfølelse, øyeblikkene er presist formulert og språket er fantastisk avstemt i mot handlingen. Språket flyter med en symfonisk eleganse..
Men såklart, en presis formulering krever i blant et rikt ordforråd. ;-D
Ja, en formulering krever ikke nødvendigvis mange ord, men de rette ordene.. Og den trenger ikke å være rett på sak- en god debatt tåler litt "avsporing" (digresjon!), metaforer, undertekst, mangetydighet, ironi. Og ja, de rette ordene..Og hvis det da viser seg at de rette ordene er snobbete.. mia culpa.
jepp, rikt ordforråd kan uten videre byttes ut med kunnskapsbredt ordforråd - eller kunnskaper om hvordan la være å si alt! Noe Hemigwaysk over å kutte ut alle overflødige ord, da. Er ikke det en romanse mange forfattere har? Noen klarer det søren i meg og, så det holder.
Det er vel ikke mias skyld, det er vel din. Eller?
Mnei.. ikke min, men kanskje mea sin?;P
Det krever kanskje litt mer av den som skriver hvis en skal skrive slik at alle forstår, så da kan en velge om en vil gjør det enkelt for seg selv eller for andre. Evt hvem en vil nå. Klart det har blitt en del googling når jeg skulle tolke det du av og til skriver, men siden jeg er så nysgjerrig som jeg er har jeg tatt på meg den jobben:)
Jeg har også googlet noen ting jeg har lest her inne, f.eks. ordet digresjon ;) Og da så at det er folk her som kaller "digresjon" for "avsporing", hiihi, og de to ordene er på en måte synonymer, men har likevel ganske forskjellige betydninger, sånn nyansemessig... Og da tenkte jeg at det alltid har vært urett å kalle en digresjon for avsporing her inne.....:)